NRK Meny
Normal

Setter Hepworth-millionene i fond

Stavanger kunstforening setter Hepworth-millionene i fond, men enkelte medlemmer frykter at pengene skal bli brukt opp for fort.

Hepworth-skulpturen i London

Skulpturen «Figure for Landscape» stod på sokkelen utenfor Kunsthall Stavanger fra 1968 til den ble fjernet i april i fjor. I slutten av juni ble den solgt i London.

Foto: Espen Aas / NRK

Det er snart gått ett år siden Kunsthall Stavanger solgte Norges eneste skulptur av britiske Barbara Hepworth til den nette sum av 43 millioner kroner. Kunsthallen fikk 37,5 millioner kroner for salget, og i kveld legger styret frem hvordan pengene skal forvaltes.

Stein Bjelland

Stein Bjelland i Kunsthall Stavanger sier at avkastningen fra Hepworth-skulpturen skal gå til å styrke den kunstneriske delen av kunsthallen.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

32 millioner settes i et fond med moderat risiko, mens 3,7 millioner settes i banken for å sikre driften i tre år framover.

– Avkastningen skal gå til å styrke den kunstneriske delen av kunsthallen, sier styremedlem Stein Bjelland.

Omstridt salg

Protestene var høylytte da kunstforeningen i fjor gikk inn for å selge skulpturen «Figure of landscape» for å redde den økonomiske situasjonen i foreningen. Heller ikke nå lar reaksjonene vente på seg.

– Forvalterne skal legge frem et forslag om hvor mye av pengene som skal brukes av styret, men dersom styret vil kan de bruke mer dersom de begrunner det. Et uansvarlig styre kan jo om noen år slå seg løs og bruke opp hele kapitalen, sier Ingebjørg Folgerø.

Vi kan ikke alltid stole på at et styre gjør det som er best for byen.

Ingeborg Folgerø

Hun er kunstsamler og medlem i kunstforeningen, og kjempet mot salget i fjor. Hun ønsker en konkret begrensning på hvor mye penger styret kan bruke hvert år.

– Det er helt påkrevet at man vedtektsfester en øvre grense på hvor mye av kapitalen som kan brukes hvert år, for eksempel fem prosent. Da varer pengene i hvert fall i 20 år, sier Folgerø.

– En opptenkt situasjon

Stein Bjelland i Kunsthallen mener det ikke er noen grunn til å frykte at pengene skal bli brukt opp.

– Dette er en helt opptenkt situasjon som vi har tatt høyde for at ikke kan skje. Vi har klare instrukser til våre forvaltere og fondsutvalget, og har et evighetsperspektiv på fondet, sier han.

Men det beroliger ikke Folgerø. Hun viser til kunstforeningens egen historie.

– I 1965 uttalte styret at det er uansvarlig å overlate kunst til et tilfeldig sammensatt styre i fremtiden. Dette ble gjort i forbindelse med at styret overdro hele samlingen sin til en offentlig styrt stiftelse, sier hun, og fortsetter:

– Det viser seg at de hadde rett. Kunsten som ble overdratt til kunstmuseet er trygt ivaretatt, mens det styret som sitter nå vedtok å selge det siste kunstverket som var igjen. Vi kan ikke alltid stole på at et styre gjør det som er best for byen, sier Folgerø.