NRK Meny
Normal

Senter for dyreforsøk til Sandnes

Veterinærhøgskolen, Stavanger universitetssjukehus (SUS), IRIS og Universitetet i Stavanger har nå inngått samarbeid for å lage et nytt senter for forskning på dyr.

Forsøksmus
Foto: ROBERT F. BUKATY / AP

- I utgangspunktet ser vi både på ortopediske og andre kirurgiske dyreforsøk, sier Knut Harboe, ortoped og assistentlege ved SUS. Dette har både med akuttbehandling av pasienter å gjøre, og kan også gi bedre kreftbehandling.

Senteret skal koste mellom tre og fire millioner kroner, og kan trolig åpnes i 2011.

Et viktig senter

Harboe sier at mange i distriktet kan ha nytte av et slikt senter.

- Det er viktig med tanke på å kunne tilby forskerne en mulighet til slike forsøk, uten å måtte dra til Bergen eller andre større universiteter, sier han.

Også Martha Ulvund, professor ved Norges Veterinærhøgskole i Sandnes, er positiv til det nye senteret.

- Spesielt når det gjelder forskning ser vi at vi får flere muligheter i dette samarbeidet, sier hun. Senteret vil være veldig nyttig forskningsmessig, men også når det gjelder undervisning av veterinærstudenter kan det bli viktig i fremtiden.

Underlagt strenge retningslinjer

Knut Harboe ved SUS understreker at dyreforsøk er underlagt strenge retningslinjer.

- Det er jo ikke slik at vi ønsker å gjøre dyreforsøk når det gjelder hva som helst, sier han. Det er kun når vi ikke har andre muligheter at vi tyr til dette skrittet.

Hva vil skje på dette senteret, Ulvund?

- Her vil det foregå spesifikke forsøk underlagt strenge kriterier. Dyrene skal ha god helse, og de vil bli fulgt opp. I tillegg skal forsøkene som blir gjort være nødvendige å gjøre på dyr, understreker hun.

Dyrevernalliansen skeptiske

Dyrevernalliansen er ikke positivt innstilt til senteret.

- Norge ligger langt etter andre sammenlignbare land når det gjelder alternativer til dyreforsøk, sier informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen, Live Kleveland. Norske forskningmiljøer burde heller satse på alternative metoder fremfor å investere i en foreldet form for forskning, både etisk og vitenskapelig.

Kleveland mener at kriteriene og retningslinjene for dyreforsøk i Norge, er for slappe.

- Reglene som skal beskytte forsøksdyrene i Norge i dag er helt utdaterte i forhold til ny kunnskap om dyrenes evne til å føle smerte og lidelse, sier hun. Vår erfaring er at det settes ganske slakke krav til hvilke forsøk som går gjennom. Norge har mye svakere krav til begrunnelse for gjennomføring av dyreforsøk enn andre land.

- I England skal det for eksempel mye mer til for å få gjennomført et forsøk enn her i landet. Vi venter nå på en oppdatering av regelverket, som gjør at det vil bli strengere å gjennomføre dyreforsøk.

Men hvilke alternativer finnes i forhold til dyreforsøk?

- Det kommer an på forskningsområdet, sier Kleveland. Men alternativer som direkte erstatter dyreforsøk kan være mekaniske modeller, cellekulturer eller frivillige mennesker som stiller opp etter at metodene er sikret, for eksempel gjennom kjemiske tester.

Har vi tid til å vente på å utvikle alternative metoder?

- Dyreforsøk gir sjelden helt umiddelbare resultater, sier Kleveland. I de fleste tilfeller må det mye prøving og feiling til før man kommer frem til noenlunde sikre resultater.