Overfører man de moderne norske begrepene til Stavanger tingrett, vil de fleste som hørte Erling Havnås forklaring i går si at den Nokas-tiltalte sørlendingen har et større problem enn moderne norsk språk skulle tilsi.
I retten tegnet Havnå et bilde av seg selv som en nærmest naiv og litt enfoldig mann, med hukommelsessvikt og tidvis store personlige problemer. Han snakket sløvt og stoppet flere ganger opp for å finne tilbake til tråden i sin forklaring, noe han selv delvis forklarte med skader fra kampsporten han har drevet i mange år.
Deltok for spenningens skyld
Havnå fortsatte i sin forklaring med å beskrive en mann som ikke stilte noen spørsmål. Han gjorde det han ble bedt om. Han visste ikke hva som skulle skje og hva som var i vente. Han bare deltok for spenningens skyld.
Slo blikket ned
Han fikk ingen løfter om økonomiske kompensasjon for sine utlegg i forkant av ranet eller lovnader om utbytte fra Toskas lenge planlagte kupp. Han plasserte seg selv godt ut i periferien – nærmere bestemt som vaktpost i Sørmarka og langt unna skuddene på Domkirkeplassen. Han så heller ingen våpen og da han endelig hadde muligheten, slo han blikket ned og bort og var ikke i stand til å identifisere en eneste av de øvrige som deltok under ranet. Det vil si ingen - med unntak av en. Noe annet ville også være rart når hovedpersonen selv – David Toska – allerede har erkjent straffskyld i retten.
Det var en forklaring som basert på logiske sammenhenger ikke hang sammen og selv den mest ihuga tilhenger av utfordringsbegrepet vil trolig måttet innrømme at Havnå har et problem som langt overstiger spørsmålet om troverdighet.
Innrømmet løgn
At Havnå innrømmet å ha løyet i flere politiforklaringer, trenger ikke nødvendigvis svekke hans troverdighet. Heller ikke at han selv ba om å bli straffet for det han har gjort. Det siste vil nok domstolen merke seg, men spørsmålet er like fullt om aktoratet klarer å overbevise retten om at den straffen også skal omfatte medvirkning til ran med døden til følge.
Basert på Havnås egen forklaring har han verken sett eller hørt, men en dårlig forklaring er ikke nødvendigvis alltid en usann forklaring.