Hopp til innhold

Aline og Odd-Johan kjøper mat før prisen øker

1. februar øker matprisene. For studentparet Odd-Johan Krage og Aline Schjølberg betyr det et enda strammere budsjett enn de allerede har.

Aline Schjølberg og Odd-Johan Skage

Studentparet Aline og Odd-Johan handler før prisene øker. De er bekymret for prisøkningen på matvarer.

Foto: Håkon Norheim / NRK

– Det er skummelt at matprisene skal øke. Det blir tungt hvis man vil leve på annet enn brød og tørr gulost, sier Odd-Johan Krage.

Han er ute på mathandel i Stavanger med kjæresten Aline Schjølberg.

De vil få mest mulig mat i hus før prisøkningen på matvarer kommer.

Vi er jo begge studenter, så det strekker så vidt til med matbudsjettet som det er. 10 prosent er relativt mye, og det kjennes, sier Schjølberg.

Les også Butikker opplever hamstring før prishopp: – Kundene er bevisste

Anders Næss, butikksjef Coop Obs Lade

1. februar er det ventet et nytt prishopp på opptil 10 prosent, ifølge NRKs opplysninger. Økningen kommer på toppen av en kraftig prisvekst på mat i fjor.

– Kan være ulovlig

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier hun er bekymret for prisøkningen.

– Man har sett varsling i media om at ulike aktører har tatt til orde for en viss prosent. Det er i verste fall ulovlig prissamarbeid. Man kan ikke synse om hva prisøkningen skal være, sier hun.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) på Landbruksmøtet på Varhaug

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) på Landbruksmøtet på Varhaug mandag.

Foto: Erik Waage / NRK

Hun viser til konkurranselovens paragraf 10 som forteller oss at det er ulovlig for foretak å samarbeide med formål eller virkning om å begrense konkurransen.

Regelen gjelder også mer uformelt samarbeid, som for eksempel at to konkurrenter sammen øker prisene på sine varer.

Regjeringen har hatt møte med alle dagligvarekjedene.

Vi har vært tydelige på at vi forventer at man ikke utnytter denne situasjonen til å øke prisene mer enn nødvendig, sier Borch.

Har fått lavere marginer

Konkurransetilsynet har ifølge Dagens Næringsliv kalt inn dagligvarekjeder og leverandører til møter etter å ha reagert på bransjens varslinger om stort prishopp på matvarer.

Konkurransedirektør Tina Søreide sier til avisen at det er to ting som bekymrer henne.

– Det ene er hvordan bransjen har kommunisert prisøkningene på forhånd. Vi har gjentatte ganger advart mot at prissignaler i mediene i seg selv kan være prisdrivende. Det andre er selve innretningen, hvor dette forhandles om i to vinduer, sier hun.

Aline Schjølberg og Odd-Johan Skage

Aline Schjølberg og Odd-Johan Krage har allerede et stramt budsjett. De gruer seg til matvareprisen skal øke mer.

Foto: Håkon Norheim / NRK

Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi, sier at de ikke har varslet prisøkning.

Selv om prisene har økt det siste året, har vi fått lavere marginer. Det skyldes store økninger i innkjøpsprisene fra leverandørene og økte kostnader i hele verdikjeden. Vi tjener ikke mer på varene nå enn det vi gjorde tidligere, tvert imot, sier Arvin.

Hun sier Kiwi har låst prisene på september 2022-nivå på nærmere 150 varer. Prisene er låst til 1. mai.

Månedsbudsjett og årsbudsjett øker kraftig

Arvin påpeker også at prisene ikke har økt like mye som i Europa. Det sier Borch er på grunn av jordbruksoppgjøret, og at bøndenes ekstra kostnader har blitt dekket.

– Likevel må jeg si at nå når vi ser at gassprisene er i ferd med å stabilisere seg, og gjødselprisene går ned, synes jeg det er litt urovekkende at flere av aktørene har tatt til orde for betydelige prisøkninger.

Les også Fem forklaringar på kvifor maten blir dyrare

Matvareprisene ble hentet inn fra forskjellige butikker. Dette bildet er fra innkjøpet på Rema.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand sier at om økningen blir på 10 prosent, er det mye.

Portrettbilde av Cecilie Tvetenstrand, sittende framoverlent med hendene godt plantet på bordet. Hun har på seg rød genser og har langt brunt hår.

Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.

Foto: Lise Eide Risanger

– Månedsbudsjettet og årsbudsjettet vil øke kraftig hvis økningen blir på 10 prosent. Heldigvis er det flere mekanismer som spiller inn. For oss forbrukere er det bra at butikkene skuler på hverandre og har konkurranse om kundene.

Forbrukerøkonomen har fem tydelige tips til dem som gruer seg til økningen:

  • Folk flest har mye å hente på bedre handlevaner, her sparer du mest.

  • Spis før du går på butikken.

  • Ha en tydelig handleliste som du følger.

  • Vær bevist på liter, kilo og stykkpris. Her har du mye å spare.

  • Meld deg inn i kundeprogram butikken har. Da får du rabatt på kassalappen.

– Vi leser jo om de som må velge mellom mat og varme. Det minner oss på at det er mange som har det utrolig tøft nå, sier Tvetenstrand.

Selv om hun tror økningen kan bli vrien for mange, er hun klar på at det også vil ha positive virkninger.

Det blir mindre matsvinn. Folk er mer bevisste og kaster mindre mat nå enn tidligere. I 2020 kastet vi hver åttende pose mat i søpla, og det er jo helt forferdelig både miljø- og pengemessig.