Denne boten har økt åtte ganger og blitt nærmere 20 ganger dyrere

– Det er helt totalt håpløst. Det hører ikke hjemme noe sted, sier advokat Erik Lea.

1. februar i år økte satsene for trafikkbøter med 30 prosent. Og det er ikke første gang. De siste to årene har satsene økt tre ganger.

For eksempel koster det nå 9700 kroner å bli tatt i å bruke håndholdt mobiltelefon i bil. Da boten ble innført i år 2000 var den på en 500-lapp.

Fram til i dag har den blitt nærmere 20 ganger høyere. Bare siden 2018 har boten økt med 8000 kroner.

Betydelige økninger

Det er boten for bruk av håndholdt mobiltelefon som har økt mest siden 2000, ifølge en oversikt NRK har fått av Samferdselsdepartementet.

Den nest største økningen er for å kjøre med feil på lysene, eller for å ikke blinke ut av rundkjøringen. I 2000 kostet dette deg 800 kroner, i 2023 betaler du 3700 kroner. Nesten en femdobling.

– Hele poenget er at det skal være forholdsmessighet mellom lovbrudd og straff. Kjører du for nærme forankjørende bil med disse satsene, får du nærmere 10.000 kroner i bot, sier advokat Lea og legger til:

– Jeg var akkurat i en rettssak med en mor og en far som henholdsvis hadde 15.000 og 23.000 kroner i månedsinntekt. En sånn bot hadde slått hånden totalt under dem. Det er helt meningsløst.

De nye trafikkbøtene ble møtt med kraftige protester fra flere instanser i høringsrunden.

Lea har arbeidet med strafferett siden 80-tallet. Han reagerer på at de rekordhøye satsene likevel ble innført.

– Man undergraver hele systemet. Det var så godt som fullstendig samstemt om at dette ikke hadde noe effekt og ikke var nødvendig under høring.

Går en grense

Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) har forsket på trafikksikkerhet i en årrekke. Han sier forskning fra flere land viser at lovlydigheten øker og antall ulykker synker når bøtesatsene øker.

Men det går en grense.

– Hvis boten øker med 50 til 100 prosent, kan man se en effekt. Men øker den mer enn det, vil det snu. Da får man enten ingen virkning, eller negativ virkning, sier den erfarne forskeren.

Elvik tror den nyeste økningen på 30 prosent kan ha en viss effekt.

– Men virkningen vil ikke være veldig stor. Det kan være snakk om en reduksjon i antall fartsovertredelser på 2 prosent. Tallene er usikre, sier han.

Elvik etterlyser mer forskning på feltet.

– Man bør jo kontinuerlig oppdatere kunnskapen sin. Vi vet for eksempel mindre om bruk av mobiltelefoner i bil og hvordan bøtesatsene påvirker dette.

Bøter for nesten 880 millioner

Tall fra Utrykningspolitiet (UP) viser en økning i antall utskrevne bøter på nesten 21 prosent de siste fem årene.

Bare i fjor ble det skrevet ut bøter for nesten 880 millioner kroner:

Elvik ved TØI sier det som har klart mest effekt, er antall trafikkontroller.

– Det er sjansen for å bli tatt, som reduserer lovbrudd og ulykker. Sånn sett er det antall kontroller som burde øke med 30 prosent, ikke bøtesatsene.

Forsvarer de nyeste økningene

Satsen som gjelder håndholdt mobil var på 5000 kroner da dagens regjering tok over. Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet mener økningen til 9700 kroner er rett.

– Overtredelser av forbudet har et svært stort skadepotensial med høy risiko for alvorlige ulykker. Organisasjoner som arbeider for trafikksikkerhet har over tid vært opptatt av dette og har ønsket et betydelig høyere bøtenivå, skriver han i en e-post.

I motsetning til Elvik mener Indrefjord det finnes mye kunnskap om effekten av bøter.

– Vi gjør regelmessig vurderinger av hvilke områder det bør foreslås å forske mer på. Det er gjennomført flere metaanalyser av effekten av økning av trafikkbøter både i Norge og i utlandet.

Ifølge Indrefjord er ett av de sikreste funnene fra vitenskapen at økonomiske insentiver i de aller fleste tilfeller virker.

– Det er således all mulig grunn til å tro at økte bøtesatser har effekt. En motsatt sammenheng ville ha vært meget oppsiktsvekkende, skriver han.