Hopp til innhold

I løpet av 25 år har Tord aldri sett mindre avfall – så enkelt kan du kaste mindre

Vi har ikke kastet så lite avfall siden 2009. Men fremdeles kaster vi for mye mat.

Tord Tjelflaat, gjenbrukssjef IVAR

På sine 25 år i renovasjonsselskapet Ivar har Tord Tjelflaat aldri vært borti et lavere antall kilo avfall per innbygger enn i 2023. Men det betyr ikke at vi er i mål.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK ROGALAND

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

Forbruket vårt gjør jorden varmere

Det er lett å kjøpe nytt i et rikt land som Norge. Men forbruket vårt er i ferd med å få voldsomme konsekvenser.

Ifølge FN er overforbruk hovedårsaken til tre store kriser vi står i: Det bidrar til et varmere klima, til naturtap og til forurensing.

Hvorfor skjer det, og hva kan vi gjøre? Sveip for å lese mer.

En kran løfter opp søppel i en søppeldynge
Snorre Tønset / NRK

Hvorfor er forbruket vårt skadelig?

Alt vi kjøper, fra flyreiser til småelektronikk og mat, bruker ressurser fra naturen. I dag bruker vi disse ressursene mye raskere enn jorda klarer å lage dem på nytt.

Hvis ikke forbruket går ned, eller vi finner bedre måter å bruke ressurser på, vil uttaket av naturressurser øke med 60 prosent de neste 35 årene, ifølge FN.

Et kart som viser temperaturer over normalen
yr.no

Kan overforbruk virkelig gjøre jorda varmere?

Ja. Verden er i dag 1,2 grader varmere enn før den industrielle revolusjonen, på grunn av menneskers klimagassutslipp.

Omtrent 60 prosent av denne oppvarmingen skyldes utvinningen av jordas ressurser, ifølge FNs ressurspanel. Det er fordi både produksjon og transport av varer, i tillegg til forbrenning av fossil energi som olje og gass, fører til store utslipp.

Et bilde av matavfall
NRK

Hva med maten vi kaster?

Rundt en tredel av all maten verden lager, blir kastet. Maten vi aldri spiser står alene for rundt 10 prosent av verdens klimagassutslipp.

Her i Norge har myndighetene og matbransjen gått sammen om en avtale for å halvere norsk matsvinn innen 2030. Allerede til neste år skulle matsvinnet vært redusert med 30 prosent.

En kvinne syr et plagg.
Leif Dalen

Hva kan vi gjøre?

Både produsenter og vi som kunder må ta grep hvis forbruket skal ned på et bærekraftig nivå, ifølge ressurspanelet.

Som samfunn kan vi bli flinkere til å bruke materialene vi har hentet ut av naturen på nytt, før de kastes.

Hver og en av oss kan også hjelpe til ved å kjøpe produkter som varer lengre, kan repareres og kan resirkuleres når de er brukt opp.

I fjor kastet hver av oss 375 kilo avfall. Dette er det laveste siden 2009, viser ferske tall fra SSB (ekstern lenke).

Men Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender, jubler ikke over tallene.

Dersom alle skulle hatt et like høyt forbruk som nordmenn, ville vi fortsatt trengt 3,5 flere jordkloder. Så vi er langt unna et bærekraftig nivå, sier Thomassen.

Hun mener utviklingen går i riktig retning – men for tregt.

Det er bra at avfallsmengdene går ned, men det må gå raskere hvis vi skal nå målene som vi har forpliktet oss til, også gjennom EU.

Dame ser inn i kamera

Nestleder i Framtiden i våre hender, Ida Thomassen.

Foto: Knut Neerland / Framtiden i våre hender

75 prosent av alt brukbart kastes

Gjenbrukssjef Tord Tjelflaat har jobbet i renovasjonsselskapet Ivar i 25 år. Aldri før har han vært med på et år med mindre avfall enn 2023.

I Rogaland ble det kastet 372 kilo avfall per innbygger i 2023. Dette er tre kilo under snittet.

– Det er veldig gledelig å se at vi er i en trend der avfallsmengden er på vei ned, sier Tjelflaat.

Men Ivar likevel ikke fornøyde. Tjelflaat plukker opp en bamse. En Barbie-dukke. Og en uåpnet pakke med toalettpapir.

– Ikke si til meg at disse ikke kan brukes om igjen, sier han.

75 prosent av de brukbare gjenstandene havner fremdeles i søppelcontainerne. Det viser interne undersøkelser Ivar har gjennomført.

De ønsker at flere skal bli flinkere på gjenbruk.

Gjenbruk ivar forus

Gjenbrukssjef i Ivar, Tord Tjelflaat var heller ikke like positiv til tallene. Han mener at vi har en vei å gå, også på gjenbruk.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK ROGALAND

Det ønsker også regjeringen. Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad, sier at regjeringen jobber med både tiltak og virkemidler for å få ting til å vare lenger. Samtidig peker hun på deg og meg.

– Her kan all forbrukere bidra gjennom å ta godt vare på de tingene vi har, slik at de varer så lenge som mulig.

Pressebilde av Statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima og Miljødepartementet.

Statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet.

Foto: TROND ISAKSEN / © FOTO TROND ISAKSEN

Matavfallet øker

Til tross for at avfallet har gått ned, fortsetter matavfallet å øke.

Mellom 2022 og 2023 steg matavfallet med 8 prosent, altså 16.000 tonn.

Bjørnstad sier til NRK at de vil sette seg inn i de ferske SSB-tallene for å finne effektive tiltak for å få ned mengden på avfallet.

– Vi jobber for å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, som var grunnen til at vi satte ned Matsvinnutvalget. De leverte en god og omfattende rapport, med 35 anbefalte tiltak. Vi jobber med å følge opp de mange rådene fra utvalget, sier hun.

At vi kaster mer matavfall får matblogger Mart Hult til å reagere.

– Det er helt forferdelig med alt som går i bosset. Det er ikke bærekraftig hvis alle skal leve sånn som nordmenn. Det minste vi kan gjøre er å spise opp det vi kjøper.

NRK forklarer

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Regulatoriske forslag

  • Innføring av aktsomhetskrav
  • Redegjørelsesplikt i henhold til aktsomhetskravet
  • Krav om matsvinnplan i henhold til aktsomhetskravet
  • Innføre krav om donasjon
  • Innføre krav om nedprising
  • Fjerne mva. på mat som gis bort
  • Innlemme mat og måltider i relevante utdanninger
Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Endringer i bransjeavtalen

  • Utvikling av beste praksis for oppfyllelse av aktsomhetskravet
  • Invitere KS og relevante departementer som parter i bransjeavtalen
  • Kompetansesenter for matsvinnreduksjon
  • Økt og standardisert rapportering
  • Videreutvikle kanaler for donasjon (butikk og serveringssteder)
  • Videreutvikle kanaler for lavere sortering
  • Kompetanseprogram for ansatte
  • Innføre rollen som matvert i offentlige virksomheter
  • Informasjonskampanjer mot forbrukere
  • Nudging, praktiske verktøy og innovasjoner
  • Finansieringsmodell
Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Oppdrag/ tildelingsbrev

  • Ansvaret til SSB utvides med matsvinnstatestikk
  • Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med siste forbruksdag
  • Veilede i regelverk for å muliggjøre donasjon av brød som ikke er plastpakket
  • Utvikle veiledningsmateriell for donasjon
  • Revidere eller veilede i regelverk for holdbarhetsmerking
  • Utvikle veileder for bedriftene for optimal fastsettelse av holdbarhet
  • Veileder for mattrygghet i tilsynsapparatet og i matbransjen
  • Styrke og dele tilgjengelige ressurser for undervisning og omsorg
Hva er Matsvinnutvalgets 33 anbefalte tiltak?

Sektorvis

  • Felles standard for datadeling
  • Systemløsning for datadeling
  • Fremme donasjon i offentlig anskaffelser
  • Gjennomgå praksis for holdbarhet
  • Gjennomgå praksis og etterlevelse av «STAND-fordeling av holdbarhet»
  • Utvikle veileder for nedprising
  • Fremme bruk av frukt og grønnsaker med lavere sortering ved offentlige anskaffelser

Hun har det siste året endret mye på levevanene sine, og prøvd å kjøpe så lite mat som mulig.

I fjor sommer bestemte hun seg for å ikke kjøpe en eneste matvare på en måned. I over tretti dager brukte hun varer hun allerede hadde fra før av og råvarer fra egen kjøkkenhage.

Mari Hult og kaffemelk

Matblogger Mari Hult har lenge prøvd å begrense matsvinnet.

Foto: Willem Leendertse

– Etter hvert merket jeg at en slags avhengighet av å gå i butikker forsvant. Jeg ble lykkelig av det. Det høres litt rart ut, kanskje, men det var bare noe befriende med ikke å gå i butikken.

Nå gjør hun det for tredje gang.

Å gå i butikker har blitt litt plagsomt. Butikker er laget for å gi deg lykkerush med godteriet i utgangen, gode tilbud og friske grønnsakdisker. Nå virker ikke det på meg lenger.

Hult har flere tips til hvordan du kan kaste mindre mat:

Få oversikt over hva du har

– Mat er penger. Når du kaster mat, kaster du penger. Det er veldig mye du kan slippe å kjøpe fordi du allerede har det.

Erstatt ingredienser hvis du mangler noe

Jeg lærte meg i fjor sommer å tenke; trenger jeg egentlig ingrediensen? Eller kan jeg erstatte den med noe jeg allerede har?

Jeg skulle ha i dadler i en rett, så hadde jeg ikke det. Men jeg hadde rosiner, og så brukte jeg de istedenfor å kjøpe nye dadler.

Senk ambisjonsnivået

Jeg gjorde mye ved å senke ambisjonsnivået til hva som teller som et ordentlig måltid.

– For ofte er vi så bestemte på hva en middag skal være, hva en frokost skal være, hva vi skal ha, vi vil ha kanskje litt for mange elementer, og så skal det litt mer til før vi blir fornøyde. Jeg prøvde i stedet å tenke: Hvis jeg får i meg nok næring og blir mett, så er dette et godt nok måltid for meg.

Begrens hva du tar inn i huset

Én ting er å redusere matavfallet du kaster hjemme, men hvis du klarer å redusere hva du tar inn i huset, så har du kommet veldig godt på vei.

Lær hvordan grønnsaker best oppbevares

– Oppbevar ting riktig, sånn at det ikke blir dårlig. Når jeg får salat inn, så vasker og river jeg den. Og så lar jeg den ligge i en skål med et vått håndkle på toppen. Da holder den seg godt.

Hva er dine beste tips for å kaste mindre? Kommenter gjerne under.