Sa ja til flyktninger - ingen kom

– De må ønske det selv, og vite hva de går til, sier Marte Eide Klovning.

Hun er ordfører for Norges minste kommune, Utsira, med rett over 200 innbyggere. De har lenge sagt nei til å ta imot flyktninger, men i fjor sa de ja. Men ingen kom.

Det synes KrF-politiker Geir Toskedal i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite er rart.

– Jeg undres på hvorfor, hvis kommunene ikke får noen når de ber om det. Det er jo en prekær situasjon.

• Les også: Fikk opphold i Norge – måtte vente to år på et sted å bo

Vanskelig i små kommuner

Det er har lenge vært vanskelig å bosette nok flyktninger i Norge, og mange kommuner bosetter ikke så mange de blir bedt om. I tillegg er det utfordringer som dukker opp når kommunen er liten.

– Det er viktig at vi får til en god tilpasning mellom kommunen og flyktningene, sier assisterende regiondirektør i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi Vest, Bente Blytt.

Utsira er en av fire kommuner med færre enn 500 innbyggere. De tre andre er Modalen, Røyrvik og Træna. Ingen av de sa ja til å ta imot flyktninger i fjor, og de fikk heller ingen, ifølge Imdi.

– Vi jo vil bidra, hvorfor ikke, spør Klovning.

Hun legger til at det kan by på helt andre problemer i en liten kommune.

– Vi er jo positive, men vi er nødt til å gjøre oss noen erfaringer, og se om vi har et godt apparat.

• Les også: Så mange flyktninger bosatte din kommune i fjor

Enslige som venter

Kommunen har bedt om en familie, fordi de anser det som lettere å integrere. Men det er ikke like enkelt å få til.

– Per dags dato så er de fleste som sitter i mottakene enslige, forteller Blytt.

På mottakene sitter det over 5.000 flyktninger som er klare for å flytte ut i norske kommuner. I fjor fikk Utsira ingen, men i løpet av en måned kommer det to. Og for de er det noen egenskaper som blir ekstra viktige.

– Det er jo noen utfordringer med jobb, de som skal pendle til Haugesund må være sjøsterke.

– De må tåle bølger?

– Ja, det må de, avslutter Klovning.