Byer som satser på olje må bruke mer penger på byutvikling, og ikke bare bygge kulturhus, mener Norsk Form, Stiftelsen mener Stavanger har mye å lære bort i så måte.
Geoparken et eksempel
Et eksempel er Geoparken utenfor Norsk Oljemuseum. Der fungerer store oransjeblåser fra Nordsjøen som hoppeslott. Den populære parken er tegnet av arkitektfirmaet Helen & Hard.
– Geoparken er en kombinasjon av gjenbruk og at en får øynene opp for både dimensjoner og det utstyret som blir brukt i oljeindustrien, sier Randi Augenstein i firmaet.
Nå er Geoparken med i en ny bok om Stavanger-arkitekturen fra 1975 til 2010. Tidsepoken sammenfaller med oljeeventyret og det kan merkes når man ser seg rundt i oljehovedstaden, sier Augenstein, som også er avtroppende styreleder i Stavanger Arkitektforening.
– Større bevissthet
– Vi har jo hatt gode tider i Stavanger så det har blitt bygd mye. Det er på godt og vondt, men mye er bra også, mener hun.
Augenstein tror bevisstheten om arkitektur har økt, og viser til at det blir bygget flere arkitekttegnede eneboliger enn før. Med oljen har også folk fått råd til å bruke arkitekt.
Mer enn kulturhus
– Når byer og steder på grunn av oljeinntektene får økt velstand og økte inntekter i kommunekassa, så ønsker vi å diskutere om man ikke bør bruke mer av de inntektene til å utvikle disse stedene, sier direktør i Norsk Form, Andreas Vaa Bermann.
Stiftelsen vil bruke mer oljepenger på arkitektkonkurranser og byplanlegging i de nye oljesatsingsområdene i nord, og innkaller til konferanse om temaet i oktober:
Innovative Stavanger
Vaa viser blant annet til Hammerfest som med Melkøya har fått nye inntekter, og som Vaa mener bør ha et stort potensial til å diskutere hvordan man skal bedre forholdene i Hammerfest by i større gard enn bare å bygge et kulturhus.
– Da vil jeg bruke Stavanger som et eksempel, som jeg mener har en innovativ og spennende arkitektur, sier Vaa.
Det er ikke Randi Augenstein og Ib Omland, som har ledet arbeidet med byens nye arkitekturguide bare enig i.
Raske penger ikke bare bra
– I forhold til bærekraft er vi ikke tvunget til å være så innovative som de kanskje er andre steder i Europa der det er mangel på penger. Vi ligger litt bakpå fordi vi har det så godt, sier Augenstein.
– Det er også et press som skyldes den voksende økonomien, som gjør at det kanskje er mange som har lyst til å tjene penger i en fart, slik at kvantitet blir viktigere enn kvalitet, sier Omland.
Også kunstprofessor Hild Sørbye er kritisk til hva oljepengene har gjort med både arkitekturen og boligmarkedet.
– Det er virkelig kakseboliger, kjempesvære, veldig trendy og nokså like, som ligger der og glitrer. Jeg er jo litt skeptisk, når du ser på de boligprisene som er i byen. Det henger jo sammen, alt sammen, sier hun.