Romsondens harpuner ble testet i Stavanger – fungerer ikke

– Dette er veldig kjipt, for det var jo det nærmest vi kom en teknologi som vi var med på, sier Brage W. Johansen, administrerende direktør i Zaptec – som i dag blant annet leverer teknologi til NASA.

Zaptec er i dag med på å videreføre den lille romfartstradisjonen i Stavanger. For det var her, i denne næringsparken på Ullandhaug, at harpunene til landingsfartøyet Philae ble testet ut i 1993.

I dag – 21 år etter – landet endelig Philae på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, 500 millioner kilometer unna.

Men harpunene ble ikke skutt ut slik de skulle.

– Det var veldig skuffende – og pussig. Men nå får ikke vi skylda for noen ting som helst. For de testene som ble gjort i Stavanger, de var bare med på å forme harpunen. De harpunene som henger på Philae ble laget mindre enn de i Stavanger, sier Johansen.

• LES OGSÅ: Droppet olje for romfart

Ennå håp

Det er imidlertid ennå håp. ESA sier at de skal prøve å skyte ut harpunene på nytt. Ellers har Philae skruer under beina som etter planen skal bore seg inn i overflaten.

Problemet er bare at ESA ikke helt vet hvilket underlag Philae har landet på.

– Hvis den har landet på et veldig hardt underlag, så er det en potensiell katastrofe – da vil fartøyet gli av kometen, sier Johansen.

I så fall vil 8 milliarder kroner og tiår med arbeid være forgjeves.

• LES OGSÅ: – Noko av det største i romfartens historie

– Selv om kometen er stor, så er gravitasjonen veldig lav, så den trenger disse harpunene for å holde seg skikkelig fast, forklarer han.

Laget en komet i kjelleren

Vi spoler noen timer tilbake, til onsdag ettermiddag og minuttene før Philae traff overflaten. Pizzaen er satt fram, det er mye spenning i auditoriet i Måltidets hus på Ullandhaug. Alle følger med på bilder fra landingsfartøyets ferd mot kometen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ola M. Vestavik er selvsagt på plass. I 1993, i kjelleren til det som den gang het Rogalandsforskning – bare noen steinkast fra dette auditoriet, var han med på å teste harpunene.

Forskerne fikk da bare en oppskrift fra ESA på hva de den gang trodde en komet bestod av. Vestavik og kollegene satte i gang med å lage en «falsk» kometoverflate i kjelleren. Overflaten ble kjølt ned til -195 grader celsius ved hjelp flytende nitrogen. Etter det begynte forskerne å skyte forskjellige harpuner mot den hjemmesnekra kometoverflaten. Resultatet av denne testen skal ha vært avgjørende for hvordan ESA utformet harpunene til Philae.

– Jeg synes det er kjempeartig at det blir realisert! Jeg har jobbet med mye annet siden den tid, men vi har jo fulgt med. Det er ti år siden romskipet ble skutt ut, så det er jo lenge siden bare det, sier Vestavik.

• LES OGSÅ: Norske baneberekningar avgjerande for kometferd