NRK Meny
Normal

Romani-historier blir kulturminner

Det båtreisende romanifolkets historier blir nå samlet inn som kulturminner.

Seilskuta "Kaia"
Foto: Anett Johannsen Espeland / NRK

Mange romanifamilier bodde og reiste i båt på sørvestlandet fram til slutten av 60-tallet.

Derfor tok Haugalandmuséene romanifolk på mimretur til Ryfylke med seilskuta "Kaia" for å samle inn de båtreisendes historier.

Men skam gjør at ikke alle vil fortelle åpent om fortiden som reisende.

Marvin Ringdal og Sigmund Pettersen

Marvin Ringdal og Sigmund Pettersen

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Haugalandmuséene har invitert Marvin Ringdal og noen flere romanifolk på tur mellom Haugesund og Stavanger for å samle historier.

Født i telt

Ringdal ble født i et telt ved Lutsivannet i Sandnes i 1941. Familien var båtreisende romani, og han husker godt når han kom hit som guttunge.

- Ja, det er kjente trakter dette. Vi kjørte med båter her. Far satt og lagde blekk - feiebrett, kakeformer, visper og store koster som de sopte i ovenene med. Vi var seks søskern, minnes Marvin Ringdal.

Også Sigurd Pettersen er av romanislekt - den eldste nasjonale minoriteten i Norge. De båtreisende på sørvestlandet var håndverkere og kom til bygda for å selge varer.

- Men du vet, var det noe som var gjort galt, så var det me splintane og fantane som fikk skylda, sier Pettersen.

Grethe Paulsen Vie

Konservator Grethe Paulsen Vie fra Haugalandmuséene har opptaksutstyr med, for her er det flust av historier å hente.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

- Jeg husker vi var her en vinter og hogde ved på land her. Det var seint om kvelden og bonden våknet og kom og kjeftet på oss. Han trodde vi rev ned sjøhuset hans, forteller Ringdal.

- Vi ble jagde

- Vi var åtte gutter og to jenter, forteller Pettersen. Det var noen plasser vi ikke fikk lov å ligge med båtene våre, og var vi flere båter i lag ble vi jagde.

På 70-tallet forsvant tradisjonen med å reise og bo i båt, og de fleste ble fastboende. Historiene til Ringdal og Pettersen er blitt kulturminner, og Haugalandmuséene samler dem inn og registrerer steder, blant annet for å lage nettside til skolene. Primus motor er konservator Grethe Paulsen Vie.

- Vi vil registrere historiene deres fordi vi synes det er viktig å dokumentere en nasjonal minoritet som helt til nå hverken har blitt tatt med i museumsarkiver eller i kulturminnearbeidet. Det vil vi prøve å rette opp igjen. Det har vært veldig kjekt å arbeide med, selv om det ennå er mange som velger å ikke fortelle at de er av reisende folk. Det har tatt lang tid å finne fram til de som vil fortelle,sier Grete Paulsen Vie.

Redde for å stå fram

- Noen er redde for å stå fram på grunn av ungene sine og barnebarna, sier Pettersen. Men det er bare tull. Når jeg snakker med ungdommer vil de ha opplysninger hos oss for de får det ikke hos foreldrene sine. Jeg synes det er fint at det kommer fram.

Til høsten blir det ny båttur - denne gangen nordover fra Haugesund til Bergen.