De varsler motsatt vinter i vest og øst

I gamle dager trodde man mengden rognebær varslet en vinter med mye eller lite snø. Men hva værtegnet betydde bestemmes av hvor i landet du bor.

Rognebær i Stavanger botaniske hage

Tunge rognebærtrær i Stavanger botaniske hage varsler lite snø i Rogaland i vinter, noe alle hadde regnet med.

Foto: Eirin Larsen/NRK

– I år ser det ut til å være et godt rognebærår. Det er fullt av røde bær på de fleste trærne, sier botaniker Anne-Cathrine Scheen.

Hun er vitenskapelig ansvarlig for plantesamlingen i Stavanger botaniske hage, og er i gang med årets innhøsting. Scheen har planer om safting og sylting, men tenker også på værtegnet som henger ved rognebærene.

– På disse traktene betyr mye rognebær at det blir en snøfattig vinter. Rognen skal ikke bære tung bør to ganger, sies det. Men i andre deler av landet betyr mye rognebær det motsatte, altså en snørik vinter. På østlandet er det slik, sier Scheen.

Anne-Cathrine Scheen

Anne-Cathrine Scheen plukker ned rognebær til safting.

Foto: Eirin Larsen/NRK

– Kan fortsatt brukes som medisin

I tillegg til å gi oss værtegn er rognen et sagnomsust tre.

– Det var et hellig tre tidligere. Det har vært Tors hellige tre, og folketradisjonen vår tilsa at man ikke kunne forhekse rognetreet. Derfor brakte redskaper fra rogn hell, sier Sheen.

Rognebær i Stavanger botaniske hage

I gamle dager ble mengden rognebær på trærne sett på som et værtegn.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

I tillegg ble både bær, blader, kvister og bark brukt til vinterfôr fordi det var næringsrikt og enkelt å lagre. I tillegg har rognebær blitt brukt som medisin.

– Rognebær har blitt brukt både mot vondt i magen, diaré, som vanndrivende middel, febernedsettende og slimløsende, ved hoste, sier hun.

– Rognebærsaften er vanndrivende mens den tørkede frukten har motsatt effekt. Det kan brukes også i dag, så lenge man bruker den på riktig måte.

Naturlig forklaring på forskjellig spådom

Svaret om vinterens snømengder får vi om noen måneder, men om det blir lite snø på Vestlandet er det nok få som peker på det gode rognebæråret som en direkte årsak.

– I dag ser vi til meteorologene, men før hadde de ingen som kunne spå det for dem. Derfor har menneskene alltid observert naturen og lett etter sammenhenger. De ville vite om det ble uår, og hvor mye mat de måtte lagre for å overleve, sier Scheen.

Derfor har nok den geografiske forskjellen i spådommen en ganske naturlig forklaring.

– På Vestlandet så de at det var mange år med lite snø, sammenlignet med svingningene hos rognen, og konkluderte med at mye rogn betydde lite snø. På Østlandet er jo de fleste vintrene snørike, og der så de oftere sammenheng mellom mye bær på rognen og mye snø. Derfor har det blitt konklusjonen der, sier hun.

Rognebær i Stavanger botaniske hage

Rognebær brukes ikke så mye som før i Norge, men det er godt til viltkjøtt.

Foto: Eirin Larsen/NRK