Statsadvokaten har besluttet å henlegge saken som et intet straffbart forhold. På godt norsk betyr det at Medhaug ikke har gjort det han er anklaget for.
Medhaug-saken burde forblitt en privat sak mellom to mennesker. Når saken ble offentlig og til de grader politisert, skyldes det i første rekke fylkesleder Kari Austerheim Silde og partileder Valgerd Svarstad Haugland.
Da landstyret i KrF i mars 2000 vedtok retningslinjer i overgrepssaker, kom initiativet fra Rogaland KrF. Fylkesstyret i Rogaland KrF har også ved enhver anledning brukt retningslinjene og sitt eget initiativ som grunnlag for å fjerne Medhaug som fylkesordførerkandidat. Men faktum er at sentralstyret i KrF aldri vedtok klare retningslinjer. I vedtaket heter det at en person som er dømt for seksuelle overgrep, eller en person som har en sak under etterforskning, som hovedregel ikke bør ha tillitsverv eller stå på en valgliste for KrF.
Et bør og en hovedregel er ikke det samme som et skal og et absolutt, men gir rom for skjønn. Fylkesstyret i KrF kunne med samme sentralstyrevedtak til grunn kommet til en annen konklusjon i påvente av etterforskningen. Med bakgrunn i at det anmeldte forholdet lå ti år tilbake i tid og anmeldelsen lå hos politiet i et halvt år før kvinnen selv tok kontakt med Svarstad Haugland, kunne fylkestyret utvist et helt annet skjønn. Da ville man også unngått personstid, en voldsom medieoppmerksomhet og et støynivå som trolig vil skremme svært mange kvinner fra å anmelde seksuelle overgrep til politiet i lang tid fremover.
Selvfølgelig burde Medhaug fortalt partiet om at han var anmeldt allerede da han fikk vite det i april. Men med tanke på den behandlingen både han og saken har vært utsatt for er det i ettertid lett å skjønne hvorfor han valgte å holde saken for seg selv. Derfor er det på tide med en offentlig unnskyldning fra partifeller som mer enn noen andre ber om tilgivelse.