Rogaland kan «miste» 1100 gårdseiendommer

Landbruksminister Jon Georg Dale ønsker å heve arealgrensa for konsesjon, boplikt og odel fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar.

Det er Nationen som lørdag skriver om talla som Fylkesmannen i Rogaland har regna ut. Det er Landbruks- og matdepartementet som denne uka sendte ut forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven på høring.

Gårdsbruk kan bli til hytter

Ifølge Fylkesmannen i Rogaland betyr økninga at konsesjons- eller boplikten faller bort for til sammen nesten 1100 landbrukseiendommer i fylket.

• LES OGSÅ: 112.000 gårdsbruk lagt ned siden 1970
• LES OGSÅ: Østlandet overtar norsk matproduksjon

Dersom lovendringene blir vedtatt, mister 272 landbrukseiendommer konsesjonsplikten, og eierne kan bestemmer hva eiendommen skal brukes til.

Ei slik endring kan utgjøre en nedgang på om lag tre prosent i antall landbrukseiendommer med boplikt, og den prosentvise nedgangen vil være størst i Kvitsøy, Randaberg, Stavanger og Sandnes.

Endringer i boplikt kan berøre enda flere eiendommer. Økes dyrka mark-grensa fra 25 til 35 dekar, forsvinner boplikt fra 800 eiendommer. Norges Bonde- og Småbrukerlag har tidligere uttrykt bekymring for at gårdsbruk blir til hytter hvis så skjer.

Bondelaget er bekymra

– Dette er dramatisk og svært urovekkende. Vi ønsker jo at landbruksarealer skal brukes til å produsere mat, sier leder for Bondelaget i Rogaland, Ola Andreas Byrkjedal.

Per i dag er det mange bønder i landet som leier eller forpakter arealer fra mindre gårdsbruk. Ved generasjonsskifte hender det at eiendommer bli lagt ut for salg, og ved ny lov kan det bli vanskelig for bønder å konkurrere om gården i et marked der pengene rår.

Han frykter at en eventuell lovendring fører til at gode jordbruksareal i fylket blir til landsted.

– Det er mange med penger i denne regionen som kan by opp eiendommer. Jeg frykter at store arealer bli presset ut av næringen. Bønder vil i mange tilfeller ikke ha sjanse til å kjøpe eiendommen, sier Byrkjedal.

Bondelagslederen tror ikke de store endringene vil komme med det første, men at vi etter fem til ti år vil se konsekvensene.

– Det er nok aller helst i områder rundt Ryfylke-bassenget vi vil registrere endringer først. Det er mange som kan tenke seg landsted i dette området, sier Byrkjedal.

Vil frigjøre ressurser i det offentlige

I Rogaland vil lovbestemt boplikt falle bort fra åtte prosent av landbrukseiendommene. Endringa vil være størst i øy- og distriktskommunene.

I høringsbrevet skriver departementet at endringene vil føre til «færre konsesjonssøknader og delingssøknader. Private parter vil bruke mindre tid på søknader, og det frigjøres ressurser i offentlig forvaltning».

Høringsfristen er satt til 26. september.