NRK Meny
Normal

Dette betyr statsbudsjettet for Rogaland

Her finner du den samlede oversikten over hvilke utslag regjeringens forslag til statsbudsjett gjør i Rogaland.

Kollasj fra Rogaland

Statsbudsjettet får konsekvenser for blant annet samferdsel, helse og utdanning i Rogaland.

Foto: NRK

■ Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger (UiS) med 1,5 millioner kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014, for å styrke grunnfinansieringen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,5 millioner kroner til fire nye rekrutteringsstillinger til helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Videre foreslås bevilgningen til UiS økt med 2,4 millioner kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene.

■ Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) med 273 000 kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014, for å styrke grunnfinansieringen.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 2,3 millioner kroner til to nye rekrutteringsstillinger til helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. Videre foreslås bevilgningen til HSH økt med 1,5 millioner kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene.

Kulturbevilgninger

■ Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til Rogaland Teater og Stavanger Symfoniorkester for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av musikk og scenekunst.

■ Det foreslås en økning i driftstilskuddet til Haugalandmuseene med 0,3 millioner kroner for å styrke arbeidet med samlingsforvaltning.

■ Regjeringen foreslår en økning i driftstilskuddet til Museum Stavanger med 0,8 millioner kroner, blant annet for å sikre driften av Utstein kloster.

Oljeforvaltning

■ Regjeringen foreslår å bevilge om lag 414 millioner kroner til Oljedirektoratets (OD) forvaltningsområder. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energi­departementet. OD har hovedkontor i Stavanger.

■ Regjeringen foreslår å bevilge om lag 352 millioner kroner til Petoro AS. Selskapet ivaretar, på vegne av staten, de forretningsmessige interessene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

Datterselskapet Petoro Iceland AS ivaretar den norske deltakerandelen i utvinningstillatelser på islandsk kontinentalsokkel. Petoro er lokalisert i Stavanger.

■ Regjeringen foreslår å bevilge 12,4 millioner kroner i driftsstøtte til Norsk Oljemuseum. Driften av virksomheten blir finansiert gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd.

Bygg og energi

■ Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til å bygge en genbank for laks- og sjøørretstammer med tilknytning til vassdragene i Hardangerfjorden. Etableringen vil trolig skje ved at eksisterende genbankanlegg på Ims i Rogaland utvides.

Byggingen vil ta to år. I 2015-budsjettet er det derfor foreslått en bevilgningsøkning på 25 millioner kroner og en bestillingsfullmakt på 15 millioner kroner.

■ Regjeringen foreslår å bevilge om lag 20 millioner kroner til investeringer i Forsvarets eiendom bygg og anlegg i Rogaland i 2015, blant annet på Sola og i Vatneområdet.

■ Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til energiledelse fase 2 i 2015, for å gjennomføre tiltak som skal effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Rogaland. Målsettingen er å redusere energiforbruket med 30 prosent i 2016 i forhold til 2006.

Samferdsel

RV509

Til riksveg 509 Sømmevågen i Sola kommune er det foreslått 50 millioner kroner. Av de foreslåtte midlene forutsettes 28 millioner kroner stilt til disposisjon fra bompengeselskapet. Prosjektet omfatter ombygging av dagens veg til firefelts veg over en strekning på om lag én kilometer fra Solasplitten til Sømmevågen vest.

Ombygging av Flyplassvegen inn mot Stavanger lufthavn Sola, er også en del av prosjektet, sammen med blant annet tilrettelegging for gående og syklende. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken. Anleggsarbeidene startet i juni i år, og det tas nå sikte på at den nye vegen skal åpnes for trafikk i 2017.

106 millioner kroner er foreslått til prosjektet riksveg 509 Solasplitten, som ble åpnet for trafikk i desember 2012. Midlene i 2015 går til sluttoppgjør for grunnerverv. Av det foreslåtte beløpet forutsettes 11 millioner kroner stilt disposisjon fra bompengeselskapet.

E39

75 millioner kroner er foreslått til E39 Hove – Sandved i Sandnes kommune. Av de foreslåtte midlene forutsettes 51 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet er første utbyggingsetappe for E39-strekningen Ålgård – Sandved.

Prosjektet omfatter ombygging av dagens tofelts veg med midtrekkverk til firefelts veg på en 1,6 kilometer lang strekning. I tillegg kommer ombygging av om lag 1,3 kilometer av riksveg 13 og fylkesveg 325. Utbygging av om lag to kilometer gang- og sykkelveger med tre gangbruer vil sikre et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen Ålgård - Sandved. Ombygging av kryss og omfattende støytiltak i området, er også en del av prosjektet.

Prognosen for sluttkostnad er nå 727 millioner kroner, og prosjektet skal gjennomgå en forenklet ekstern kvalitetssikring (KS2) før regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med endelig styrings- og kostnadsramme på bakgrunn av KS2. Anleggsstart var opprinnelig forutsatt i september 2014 med åpning for trafikk i 2016. Det legges nå opp til anleggsstart så tidlig som mulig i 2015 med åpning for trafikk i 2017.

Eiganestunellen

371 millioner kroner er foreslått til å videreføre utbyggingen av prosjektet E39 Eiganestunnelen i Stavanger. Av dette beløpet forutsettes 256 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av fem kilometer firefelts veg forbi Stavanger sentrum, medregnet den 3,7 kilometer lange Eiganestunnelen. Tunnelen har en fellesstrekning på om lag 0,9 kilometer med Hundvågtunnelen på Ryfast-prosjektet. Anleggsarbeidene startet i juni 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019.

I budsjettforslaget er det ellers satt av midler til restfinansiering av arbeidet med å utbedre Byfjord- og Mastrafjordtunnelene på E39.

Det er satt av midler til planlegging av prosjektene E39 Søgne (i Vest-Agder) – Ålgård, E39 Smiene – Harestad i Stavanger kommune og E39 Ålgård – Hove.

Det er satt av midler til planlegging av prosjektene E39 Søgne (i Vest-Agder) – Ålgård, E39 Smiene – Harestad i Stavanger kommune og E39 Ålgård – Hove.

Det er ellers lagt til grunn bompenger til planlegging og prosjektering av prosjektet E39 Rogfast.

Riksveg 13

500 millioner kroner er foreslått til prosjektet Riksveg 13 Ryfast. Av dette forutsettes 71,3 millioner kroner i lokale tilskudd og 359 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet er i alt 20,7 km langt og omfatter to undersjøiske toløps tunneler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. Hundvågtunnelen er om lag 5,7 kilometer og Solbakktunnelen er 14,3 kilometer lang.

Ryfastprosjektet vil, sammen med prosjektet E39 Eiganestunnelen i Stavanger, gi ferjefritt vegsamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. I tillegg vil Hundvågtunnelen gi bydelen Hundvåg/Buøy et nytt fastlandssamband og avlaste Bybrua i Stavanger. Anleggsarbeidene startet i desember 2012. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2019.

Til skredsikringsprosjektet ”Riksveg 13 Tysdalsvatnet” er det foreslått en statlig bevilgning på 136 millioner kroner. Beløpet skal i sin helhet gå til refusjon av tidligere forskutterte midler fra Rogaland fylkeskommune.

E 134

Innenfor Haugalandspakken prioriteres midler til å videreføre utbyggingen av planfritt kryss mellom E134 og fylkesveg 771 i Førrestjørn i Tysvær kommune. Det settes også av midler til å videreføre prosjektet E134 Skjold – Solheim, som ventes åpnet for trafikk i desember 2015.

■ Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene: Utvidet låneramme
Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene utvides. For 2015 foreslås en låneramme på tre milliarder kroner, mot to milliarder kroner i 2014. Investeringsrammen for Rogaland i 2015 blir etter dette 220,2 millioner kroner, mot 131 millioner kroner i 2014.

Jærbanen

Til dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger er det satt av 226 millioner kroner. Dobbeltsporet åpnet for trafikk i 2009, men da med et midlertidig signal- og sikringsanlegg. Nytt signalanlegg skulle opprinnelig være operativt fra juli 2014. Forsinkelser forårsaket av leverandøren av anlegget gjør at det nye signal- og sikringsanlegget settes i drift ved utgangen av juli 2015.

Til nytt signal- og sikringsanlegg på Gandal godsterminal er det satt av 65 millioner kroner. Den nye godsterminalen på Ganddal ble åpnet for drift med manuell togstyring uten signalanlegg i januar 2008. Nytt signal- og sikringsanlegg anskaffes sammen med nytt anlegg for dobbeltsporet Sandnes-Stavanger. Det nye anlegget gjør at terminalen kan driftes mer effektivt og fjernstyres sammen med resten av strekningen Ganddal-Stavanger.

Bedre stabilitet

140 millioner kroner er satt av til å fornye kontaktledningsanlegget på strekningen Egersund-Stavanger. Tiltaket gir blant annet bedre driftsstabilitet med lavere feilfrekvens, bedre oppetid, høyere punktlighet og regularitet på strekningen. Fornyingsarbeidet er planlagt ferdig ved årsskiftet 2016/2017.

Til plattformforlengelser på stasjonene Klepp og Øksnevadporten er det satt av 35 millioner kroner. Tiltakene gjør det mulig å kjøre lengre persontog og øker transportkapasiteten. Planarbeidet med plattformforlengelsene pågår, og det er lagt opp til byggestart i 2015.

Togtilbudet på Sørlandsbanen vil bli økt i 2015 slik at det oppnås 2-timers frekvens mellom Oslo og Stavanger. Dette betyr en økning fra fire til sju gjennomgående togavganger i hver retning mellom Oslo og Stavanger.

Belønningsordningen for kollektivtrafikk

Regjeringen foreslår i alt 975,6 millioner kroner til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Stavangerregionen (Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes og Sola) har inngått en fireårig avtale med staten om arbeid og mål som er i samsvar med formålet med ordningen.

Avtalen, som gjelder for 2013-2016, har en økonomisk ramme på til sammen 215 millioner kroner for tildeling av statlige belønningsmidler. For 2015 er det lagt til grunn en tildeling av 60 millioner kroner til Stavangerregionen.

Samferdselsdepartementet har i år fastsatt et endelig rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler. Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Løsningene som velges må også sikre bedre framkommelighet totalt sett. Staten, fylkeskommunene og kommunene vil derfor gå sammen i forhandlinger og forplikte seg til å følge opp felles mål som nedfelles i en helhetlig bymiljøavtale.

Bymiljøavtaler

Departementet tar sikte på at pågående lokale prosesser i Stavangerregionen med videreføring av bypakken, arealplanlegging og lokal bompengefinansiering vil føre til at det relativt raskt blir aktuelt med forhandlinger om bymiljøavtaler også i denne regionen.

Belønningsordningen og bymiljøavtalene har felles mål og omfatter i stor grad bruk av like virkemidler. Belønningsordningen skal derfor innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som praktisk mulig. I praksis betyr dette at for byområder som har belønningsavtale ut 2016 vil det ikke inngås nye belønningsavtaler dersom det er aktuelt å inngå bymiljøavtale for 2017 eller tidligere.

■ Regjeringen foreslår i alt 173,4 millioner kroner til farledstiltak. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er det satt av midler til farledstiltaket ”Husøy Melandsflua” i Karmøy kommune. Arbeidet blir ferdig i 2015.

■ Rogaland fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 22,1 millioner kronertil regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (1 millioner kroner).

■ Regjeringen har fra 1. juli 2014 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for 31 kommuner i tillegg til de som fikk gjeninnført ordningen fra 2007. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Etter 1. juli 2014 er det kun kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland som ikke har fått gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til 2003-satsene. Kompensasjonsmidlene (kapittel 551, post 61) blir fordelt i første kvartal når departementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for 2014.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2014 til 2015 er anslått til 4,7 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014.

Anslaget på kommunesektorens frie inntekter i 2015 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014.

Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2015 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2013. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2014. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2014 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2015 anslått til 1,7 prosent. Realveksten bygger på en anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2015 på 3 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Rogaland

Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015
Fra 2014 til 2015 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2014). Kommunene i Rogaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,5 prosent.

I Rogaland har 16 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har kommunene Hå og Time, begge med 7,5 prosent vekst. Sauda kommune har lavest vekst med 2,9 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2014.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Rogaland i 2013 utgiftskorrigerte frie inntekter på 103 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Rogaland hadde 17 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter, inkludert netto renteutgifter og låneavdrag, er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet.

Resultatet for sektoren samlet i 2013 var på 2,4 prosent. Kommunene i Rogaland hadde i 2013 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,3 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Rogaland hadde i gjennomsnitt 42 011 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2013. Landsgjennomsnittet var 51 475 kroner per innbygger.

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra anslag på regnskap for 2014) i 2015, noe som er 2,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,1 prosent.

Finansielle indikatorer
Rogaland fylkeskommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 7,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 624 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8 637 kroner per innbygger.