Hopp til innhold

Rettsmedisiner med erkjennelser i retten – slik ble DNA håndtert

Flere krimteknikere har fortalt i retten at de også for snart 30 år siden var bevisste på å unngå forurensing av DNA-spor. I dag avviste senioringeniør ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg, at dette var noe man tenkte på i 1995.

Bente Mevåg

Tidligere overingeniør ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg,forklarte seg for retten i dag.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Det har skjedd mye med DNA-arbeidet, og det er det arbeidet vi har gjort i rettsgenetikken som har lagt føringer for hvordan politiet og krimteknikere skulle jobbe.

Det sa Mevåg på spørsmål fra den drapstiltalte 52-åringens forsvarer, Stian Kristensen.

Spørsmålet kom etter at både Mevåg og hennes etterfølger i DNA-arbeidet i Birgitte Tengs-saken, Gro Bjørnstad, hadde brukt hele dagen til å forklare om arbeidet sitt.

Mevåg jobbet store deler av 90-tallet, 00-tallet, og frem til hun gikk av med pensjon for få år siden, ved Rettsmedisinsk institutt (RMI, som senere ble FHI og OUS).

Hun jobbet med DNA-analysene i Birgitte Tengs-saken etter drapet i 1995. Hun og andre har hele advart mot å bruke DNA som bevis alene. Det må settes i en kontekst, mener ekspertene.

Mevåg var krystallklar på at dette med kontaminering, smitte og forurensing var ikke noe de tenkte særlig mye på i 1995.

Kristensen lurte på om hva hun tenkte om at det hadde vært krimteknikere som jobbet på åstedet i 1995, som hadde uttalt at man allerede den gangen tenkte på kontaminering.

– Det er en fremstilling jeg ikke kjenner meg igjen i, sa Mevåg.

NRK forklarer

Hva er DNA?

DNA

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Den har form som en lang stige som er bygget opp av to tråder.

Gener

Genene inneholder oppskriften på hvordan kroppen vår skal bygges, vokse og fungere. For eksempel hvilken øyefarge eller hårfarge vi får.

Vi arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far.

Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen.

Kromosom

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner.

Kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør totalt 46 kromosomer.

Alle parene består av to like kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene: X og Y. Kvinner har to X-kromosom, mens menn har et X og et Y-kromosom.

DNA-sekvens

En DNA-sekvens er et strekk av byggesteiner langs DNA-tråden.

Utenfor genene finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser som kalles Short Tandem Repeats (STR). Det er disse STR-områdene som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Hvert STR-område varierer fra person til person, og egner seg derfor svært godt for identifisering av enkeltindivider. Ved å analysere noen av disse områdene, får man laget en DNA-profil, som består av en tallrekke (også kalt DNA-fingeravtrykk). Jo flere STR-områder som undersøkes jo sikrere blir identifikasjonen. I Norge analyserer rettsmedisinere ofte i alt 21 områder.

Hva er mtDNA?

Mitokondriene ligger utenfor cellekjernen (der DNA-ligger), og har sitt eget DNA. Dette kaller vi mtDNA og det nedarves kun fra mor.

Hvor trygt ble bevisene behandlet?

Det er funnet av en Y-profil av den tiltalte 52-åringen som er funnet på Birgitte Tengs sin strømpebukse som er aktoratets hovedbevis mot ham.

De knytter funnet til drapet 6. mai 1995.

Forsvarerne har imidlertid pekt på andre mulig forklaringer. Har noen andre tatt med seg tiltales DNA? Har det blitt overført via en gjenstand? Har overføringen skjedd som følge av smitte eller kontaminering?

Ettersom det er DNA som er hovedbeviset i saken, er forklaringene fra både norske og utenlandske DNA-eksperter og analytikere denne uka, helt sentrale.

Mevåg ga i dag en åpen forklaring om tingenes tilstand på RMI i 1995.

Ingen hadde kunnskap om overføring av celler. Det preget også måten man jobbet på, forklarte hun i retten og viste bilder fra 1998. Tre år etter drapet.

Bildene viste henne selv og kolleger stå med hvite frakker noen ganger, mens andre ganger uten. Noen hadde hårnett, mens andre hadde ikke.

På et av bildene så retten undersøkelser som foregikk i sivile klær. Økonomien var stram.

– Vi fikk engangshansker til en viss grad, samt plastforklær fra obduksjonssalen. De brukte vi dels utenpå private klær og sykehusklær. Hanskene sparte vi på og tok forsiktig av. Vi skiftet ikke frakker eller klær mellom hver sak slik vi gjør i dag, sa Mevåg.

På bildene kunne man også se flere kasser. Kasser med bevis. Mevåg utelukket ikke at bevis fra flere saker kunne ligge på samme bord.

– Først og fremst tenkte vi at her er det noen som er forbilledlig ærlig og redelig på hvilket kunnskapsnivå man hadde forut for 1998 som bildene var ifra, sier Stian Trones Bråstein, som er en av 52-åringens forsvarere, til NRK etter rettsdagen.

Stian Bråstein og Stian Kristensen

Stian Trones Bråstein og Stian Kristensen er den tiltalte 52-åringens forsvare.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Er du overrasket over bildene?

– Det var overraskende med bildene, de var jeg ikke kjent med. Når de først fantes, så er det forbilledlig ærlig og redelig, å legge dem frem, sier advokaten.

Han legger til at når bildene først fantes, så var det ikke overraskende at de ble lagt fram.

Hvordan rimer det Bente Mevåg sa med det krimteknikere har sagt med tanke på kontaminering, forurensing og oversmitte?

– Jeg ønsker ikke å si så mye om det. Man kan tenke seg til det selv. Vi kommer til å si noe om det i prosedyren tenker jeg, sier Bråstein.

NRK forklarer

Hva er forskjellen på DNA-undersøkelsene i Birgitte Tengs-saken?

Hva er DNA?

DNA er arvestoffet vårt. Mellom genene i DNA-molekylet finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser. Disse kalles STR. Det er disse som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Første DNA-runde i Tengs-saken

Rettsmedisinsk institutt konkluderte i 1995 at hår sikret fra Birgitte Tengs hadde mannlig DNA og kunne tilhøre gjerningsmannen. Et av hårene var 30 centimeter langt. Fokuset ble da å lete etter en gjerningsperson med langt lyst hår.

En ny undersøkelse høsten 1996, viste at håret tilhørte Tengs selv.

Strømpebuksa som er sentral i saken i dag, ble undersøkt i 1996 og 1997. Men analysemetodene var ikke gode nok den gangen.

Stadig bedre analysemetoder

På starten av 2000-tallet utviklet analysemetodene seg. En begynte å bruke såkalte PCR-analyser og man begynte å analysere Y-kromosomet, altså det mannlige.

PCR er en metode der en kopierer DNA-molekyler, og gjør det mulig å analysere med betydelig mindre mengder biologisk materiale. Analyser har blitt mer og mer sensitive, så en kan gjøre analyser selv av materiale med dårlig kvalitet.

Andre DNA-runde i Tengs-saken

I 2002 blir DNA-prøver tatt av 43 personer, og sendt til et rettsmedisinsk institutt i Østerrike. I tillegg sendes hår og noen klær. Mannen som nå er tiltalt er blant de 43.

Rapporten viser at hårene, fem stykker, kommer fra fem forskjellige personer, men er vanskelige å identifisere noen ut fra.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

I 2016 blir det satt i gang et nytt DNA-prosjekt i sammenheng med at Tengs-saken blir den første saken til Kripos sin Cold case-gruppe. I oktober 2017 blir nytt og allerede testet biologisk materiale sendt til rettsmedisinsk institutt ved universitetet i Innsbruck i Østerrike. De gjør svært avanserte DNA-analyser og omtales som verdensledende på feltet. I 2019 kommer rapporten med resultatene som viser delvis treff på den nå siktedes DNA, funnet i en blodflekk på Tengs’ strømpebukse.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

Funnet på strømpebuksen er av såkalt Y-kromosom som kun menn har. Profilen er ikke entydig, men rettsgenetikere beregner at færre enn 43 personer i verden har de samme markørene, men alle disse vil være i samme farsslekt. Senere viser det seg at det har oppstått en sjelden mutasjon mellom tiltale og hans far. Dette utelukker at funnet kan kommet fra andre enn tiltalte.

Her fant politiet sitt viktigste bevis

Advarte mot nye analyser

I utspørringen på slutten av dagen tok også forsvarer Kristensen frem brev fra Mevåg, med det han tolket som advarsler mot å analysere det gamle materialet med nye metoder.

– Når man ikke har god nok notoritet rundt hvem som har gjort hva og når ting er gjort, hvis man da velger å gjøre sånne analyser må man vurdere det i lys av de opplysningene man har. Det kan være en del utfordringer, sa Mevåg.

Uten de nye analysene i 2017 og senere, hadde man imidlertid ikke fått noe treff.

– Vi har vært klare på at hele beviskjeden, og håndteringen, fra start til slutt er ikke slik dagens krav er. Det er et funn som man ikke kan tillegge sånn vekt
som hvis det var et funn som var sikret med dagens metoder, mener Bråstein.

Aktoratet trygge på beviset

I begynnelsen av sine presentasjoner, viste Mevåg og Bjørnstad til flere forskningsrapporter om hvor lett DNA kan overføres via personer eller gjenstander.

Men de var også klare med å understreke at DNA-et må ha en kilde.

Hvis ikke den tiltalte stod for overføringen til strømpebuksa direkte, hvordan havnet det der?

Aktor Thale Thomseth er trygg på bevisets styrke etter rettsdagen i dag. Som NRK fortalte i går, lå prøven som ga treff, nedfryst fra 1996 til 2017.

– Det har ikke vært beslag fra den tiltalte inne på laboratoriet. Det har blitt gjort mange undersøkelser. Vi føler oss trygge på at strømpebuksa ikke er kontaminert, sier hun til NRK.

Konstituert statsadvokat Thale Thomseth.

Aktor Thale Thomseth.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Hva tenker du om at rettsmedisinerne advarer mot å bruke DNA som eneste bevis?

– Det er en standard formulering som de bruker. En DNA-analyse kan ikke si når eller hvordan det har havnet her. Her må vi se i sammenheng med modus, og manglende alibi, sier Thomseth.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.