– Det har skjedd mye med DNA-arbeidet, og det er det arbeidet vi har gjort i rettsgenetikken som har lagt føringer for hvordan politiet og krimteknikere skulle jobbe.
Det sa Mevåg på spørsmål fra den drapstiltalte 52-åringens forsvarer, Stian Kristensen.
Spørsmålet kom etter at både Mevåg og hennes etterfølger i DNA-arbeidet i Birgitte Tengs-saken, Gro Bjørnstad, hadde brukt hele dagen til å forklare om arbeidet sitt.
Mevåg jobbet store deler av 90-tallet, 00-tallet, og frem til hun gikk av med pensjon for få år siden, ved Rettsmedisinsk institutt (RMI, som senere ble FHI og OUS).
Hun jobbet med DNA-analysene i Birgitte Tengs-saken etter drapet i 1995. Hun og andre har hele advart mot å bruke DNA som bevis alene. Det må settes i en kontekst, mener ekspertene.
Mevåg var krystallklar på at dette med kontaminering, smitte og forurensing var ikke noe de tenkte særlig mye på i 1995.
Kristensen lurte på om hva hun tenkte om at det hadde vært krimteknikere som jobbet på åstedet i 1995, som hadde uttalt at man allerede den gangen tenkte på kontaminering.
– Det er en fremstilling jeg ikke kjenner meg igjen i, sa Mevåg.
Hvor trygt ble bevisene behandlet?
Det er funnet av en Y-profil av den tiltalte 52-åringen som er funnet på Birgitte Tengs sin strømpebukse som er aktoratets hovedbevis mot ham.
De knytter funnet til drapet 6. mai 1995.
Forsvarerne har imidlertid pekt på andre mulig forklaringer. Har noen andre tatt med seg tiltales DNA? Har det blitt overført via en gjenstand? Har overføringen skjedd som følge av smitte eller kontaminering?
Ettersom det er DNA som er hovedbeviset i saken, er forklaringene fra både norske og utenlandske DNA-eksperter og analytikere denne uka, helt sentrale.
Mevåg ga i dag en åpen forklaring om tingenes tilstand på RMI i 1995.
– Ingen hadde kunnskap om overføring av celler. Det preget også måten man jobbet på, forklarte hun i retten og viste bilder fra 1998. Tre år etter drapet.
Bildene viste henne selv og kolleger stå med hvite frakker noen ganger, mens andre ganger uten. Noen hadde hårnett, mens andre hadde ikke.
På et av bildene så retten undersøkelser som foregikk i sivile klær. Økonomien var stram.
– Vi fikk engangshansker til en viss grad, samt plastforklær fra obduksjonssalen. De brukte vi dels utenpå private klær og sykehusklær. Hanskene sparte vi på og tok forsiktig av. Vi skiftet ikke frakker eller klær mellom hver sak slik vi gjør i dag, sa Mevåg.
På bildene kunne man også se flere kasser. Kasser med bevis. Mevåg utelukket ikke at bevis fra flere saker kunne ligge på samme bord.
– Først og fremst tenkte vi at her er det noen som er forbilledlig ærlig og redelig på hvilket kunnskapsnivå man hadde forut for 1998 som bildene var ifra, sier Stian Trones Bråstein, som er en av 52-åringens forsvarere, til NRK etter rettsdagen.
– Er du overrasket over bildene?
– Det var overraskende med bildene, de var jeg ikke kjent med. Når de først fantes, så er det forbilledlig ærlig og redelig, å legge dem frem, sier advokaten.
Han legger til at når bildene først fantes, så var det ikke overraskende at de ble lagt fram.
– Hvordan rimer det Bente Mevåg sa med det krimteknikere har sagt med tanke på kontaminering, forurensing og oversmitte?
– Jeg ønsker ikke å si så mye om det. Man kan tenke seg til det selv. Vi kommer til å si noe om det i prosedyren tenker jeg, sier Bråstein.
- LES OGSÅ:
Advarte mot nye analyser
I utspørringen på slutten av dagen tok også forsvarer Kristensen frem brev fra Mevåg, med det han tolket som advarsler mot å analysere det gamle materialet med nye metoder.
– Når man ikke har god nok notoritet rundt hvem som har gjort hva og når ting er gjort, hvis man da velger å gjøre sånne analyser må man vurdere det i lys av de opplysningene man har. Det kan være en del utfordringer, sa Mevåg.
Uten de nye analysene i 2017 og senere, hadde man imidlertid ikke fått noe treff.
– Vi har vært klare på at hele beviskjeden, og håndteringen, fra start til slutt er ikke slik dagens krav er. Det er et funn som man ikke kan tillegge sånn vekt
som hvis det var et funn som var sikret med dagens metoder, mener Bråstein.
Aktoratet trygge på beviset
I begynnelsen av sine presentasjoner, viste Mevåg og Bjørnstad til flere forskningsrapporter om hvor lett DNA kan overføres via personer eller gjenstander.
Men de var også klare med å understreke at DNA-et må ha en kilde.
Hvis ikke den tiltalte stod for overføringen til strømpebuksa direkte, hvordan havnet det der?
Aktor Thale Thomseth er trygg på bevisets styrke etter rettsdagen i dag. Som NRK fortalte i går, lå prøven som ga treff, nedfryst fra 1996 til 2017.
– Det har ikke vært beslag fra den tiltalte inne på laboratoriet. Det har blitt gjort mange undersøkelser. Vi føler oss trygge på at strømpebuksa ikke er kontaminert, sier hun til NRK.
– Hva tenker du om at rettsmedisinerne advarer mot å bruke DNA som eneste bevis?
– Det er en standard formulering som de bruker. En DNA-analyse kan ikke si når eller hvordan det har havnet her. Her må vi se i sammenheng med modus, og manglende alibi, sier Thomseth.