Hopp til innhold

I Birgitte Tengs sine aller siste fotspor

Politiet har i retten fått kritikk for manglende sikring av spor på åstedet. Nå skal hele tingretten til Karmøy for se hvor Birgitte Tengs tilbrakte de siste timene før hun ble drept.

– Det er for at retten skal få så mange opplysninger de trenger, sier aktor Thale Thomseth.

Onsdag flytter Haugaland og Sunnhordland tingrett ut. Både dommere, forsvarere og tiltalte skal da til Karmøy på befaring.

– Vi skal til gågaten i Kopervik. Slik at retten får en god oversikt over hvor Birgittes siste, sikre bevegelser var. Og så skal vi opp og se på åstedet. Sånn at retten får et godt inntrykk av hvordan det ser ut der, sier Thomseth.

Konstituert statsadvokat Thale Thomseth.

Konstituert statsadvokat, Thale Thomseth.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

På ruten skal også Esso-stasjonen på Avaldsnes og bedehuset Karmel besøkes. Det var her Birgitte var på fest kvelden før hun ble drept.

Så haiket hun med noen jenter til Kopervik sentrum. Den siste, sikre observasjonen som er gjort av Birgitte er rundt klokken 00.10.

– Vi tenker det er viktig og nyttig for retten å se både gågata i Kopervik og åstedet. Det står klarere for en når en ser det ute i geografien, sier forsvarer Stian Kristensen.

Krass kritikk

På morgenkvisten 6. mai 1995 fant en bonde Birgitte Tengs drept. I retten kom han med krass kritikk til politiet. Han mener de ikke sikret åstedet godt nok.

– Hele Karmøy er veldig misfornøyd med politiet, sa han i retten.

Ifølge bonden spurte en av politifolkene om han hadde plast hjemme.

Politiarbeid drapssted Birgitte Tengs

Plasten politiet brukte på åstedet har blitt mye omtalt i retten.

Foto: NRK

Bonden hentet plast. Men han husker ikke om plasten var ny eller brukt. Han sier også at både han og politiet tråkket rundt på åstedet. Det kunne ha ødelagt spor, mener han.

Politioverbetjent Lars Grindheim var en av de første politifolkene som kom til åstedet da bonden meldte fra. I retten sa han at de tenkte sporsikring. De satte opp sperrebånd. Men de brukte ikke hansker.

Plasten skulle brukes i tilfelle det begynte å regne. I retten innrømmet han at dette ikke var så smart.

– Nei, en blir jo etterpåklok. Men jeg valgte å gjøre det, sier Grindheim.

En av politifolkene som var på åstedet, reagerer selv på hvordan det ble håndtert. Han har vitnet i retten, og reagerer på at det var så mange folk som gikk rundt der.

– Jeg synes det var merkelig at så mange fikk gå inn på åstedet, forklarte han.

Vitnet sa han var kalt inn for å dekke til med plast.

– Jeg skulle aldri vært inne på det åstedet, egentlig. Det skulle vært planlagt på forhånd.

Mener forurensing kan ha skjedd

Forsvareren til den tiltalte 52-åringen stiller nå spørsmålstegn ved hvor reelle bevisene er. Han mener forurensing kan ha skjedd.

Forsvarer Stian Kristensen ankommer Haugaland og Sunnhordland tingrett

Forsvarer Stian Kristensen mener åstedsbefaring er viktig for retten.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– En hadde jo ikke særlig kunnskap om kontaminering eller andre måter et åsted kunne bli forurenset på den gang. Det er utfordringer med å bruke ny teknologi på et åsted som ble sikret i 1995. Da en hadde en helt annen disiplin enn det som kreves i dag, sier Stian Kristensen.

I retten innrømmet Grindheim at politiet ikke tenkte kontaminering.

– Nei, det handlet om å sikre og dekke, sa han.

Aktoratet er klar over kritikken og at sporsikring skjer på en annen måte i dag.

– Men vi gjør oss ikke noen andre vurderinger av de bevisene vi har. De som gjorde jobben den gang, gjorde det etter beste evne. Så har vi hele veien vært klare på at måten man sikret spor på var annerledes i 1995 enn den er i dag, sier Thale Thomseth.