– Jeg tror det blir veldig spennende å prøve noe nytt. Kanskje jeg vokser litt, blir modnere – lærer å kjenne meg selv, sier Tonje Sørgård fra Bærum.
19-åringen gjør som stadig flere kvinner velger militæret. Vi treffe henne i Madlaleiren i Stavanger. Det er første dag av førstegangstjenesten. Hele 25 prosent av rekruttene på KNM Harald Hårfagre, rekruttskolen for luft- og sjøforsvaret på Madla, er jenter i år.
- Les også: – Kvinneforakt har fritt spillerom i Forsvaret
- Les også: Jentene svikter Forsvaret
Det synes konstablene Oda Karoline Moxnes og Anne Christoffersen er bra. Hun sørge for at 1400 senger er oppredd til rekruttene som kommer til Madla denne uka.
Konstablene Anne Christoffersen og Oda Karoline Moxnes.
Foto: Øystein Ellingsen / NRKSnøballeffekten
– Når det er litt mer vanlig for kvinner å være i militæret, så vil flere jenter høre fra venninner at militæret er ok. Og jo flere jenter, jo bedre blir det, sier Moxnes.
- Les også: Strid om kvinner i forsvaret
Leirsjef ved KNM Harald Hårfagre, Per Jan Skjegstad, er også strålende fornøyd.
– Det styrker Forsvaret. Vi får jo et større utvalg å velge i. For kvinner utgjør jo halve befolkningen, halvparten av de smarte også. Det tror jeg styrker Forsvaret, sier han.
Sesjon årsaken
De siste årene har jenteandelen steget jevnt og trutt, særlig ved inntaket om sommeren.
– Jeg tror den viktigste grunnen er at det har blitt obligatorisk sesjon for jenter. På den måten får en henvendelse fra Forsvaret og må ta stilling til det. Og så ser vi at jentene i Forsvaret blir mer synlige, det tror jeg pirrer nysgjerrigheten, sier Skjegstad.
I vår vedtok Stortinget kjønnsnøytral verneplikt fra 2015. Per Jan Skjegstad er usikker på om dette kan være årsaken til jenteboomen på Madla.
- Les også: Går inn for nøytral verneplikt
– Oppmerksomhet rundt kvinner i Forsvaret har vært større dette halvåret, så det tror jeg har vekket interesse, sier han.
Dette frister stadig flere kvinner. Det viser pågangen til førstegangstjenesten i Madlaleiren i Stavanger.
Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret– Fått mye ut av det
Og noen som har gjort alvor ut av disse tankene er Anne Christoffersen og Oda Karoline Moxnes. De angre ikkje på at de valgte å bli konstabler i Sjøforsvaret.
– Jeg har fått veldig mye ut av det, i alle fall befalsskolen, som jeg anbefaler sterkt. Det er en type lederutdanning som du lærer utrolig mye av, og som du ikke får i det sivile liv, sier Christofersen.
– Hvordan er det å være jente i den store gutteflokken?
– Jeg synes det er veldig ok. Jeg er jeg er utdannet frisør og er vant med å jobbe med jenter, så det å jobbe med gutter synes jeg er veldig hyggelig, sier Moxnes.
– Militærkulturen endrer seg
Og med en større andel jenter i leiren, merker leirsjef Skjegstad at kulturen gradvis endrer seg.
– Før var det et rent guttesamfunn med språk og atferd der etter. Men nå med en stor andel jenter, så tror jeg vi at vi ligner mer på en folkehøgskole hvor man har begge kjønn.
– Hvordan ser du for deg Madlaleiren om 10–20 år?
– Jeg håper det er en militærleir som har et bedre tverrsnitt av befolkningen, sier Skjegstad.
