Raser mot barnevernet: – De følger ikke opp sine ansatte

– Hadde dette vært oljebransjen, hadde den vært stengt ned for lenge siden, sier psykologspesialist Per Isdal.

Han støtter opprøret som nå brer om seg i barnevern-Norge. Barnevernsarbeidere krever bedre forhold på jobben. De ansatte mener de er altfor få og at de derfor blir utslitt.

– Å jobbe med barnevern utsetter fagfolkene for stor følelsesmessig slitasje, sier Ine Haver i barnevernet i Stavanger kommune.

Barnevernsansatte møter mye vondt i arbeidshverdagen – også vold. Isdal mener de ansatte i barnevernet ikke blir fulgt opp skikkelig.

– Det er mange steder det ikke finnes oppfølging i form av veiledning, kursing og støtte knyttet til dramatiske episoder, sier han.

Ble selv utbrent

Isdal startet Alternativ for vold, som er et behandlingsopplegg for voldsutøvere og -ofre, på 80-tallet. Han ble selv nesten utbrent av dette arbeidet.

– Når vi blir bombardert av sterke, intense og følelsesmessig vonde saker, har vi en grense for hvor mye vi tåler, sier Isdal.

Konsekvensen er at de ansatte blir utbrent og sykemeldt, og i verste fall fordomsfulle og sinte. Og dette går også utover barna og deres familier, påpeker psykologspesialisten.

En av fem saksbehandlere slutter i det kommunale barnevernet, viser ferske tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). I mindre kommuner slutter én av tre.

Isdal mener det er tabu for barnevernsansatte å innrømme at de kan bli sjuke av jobben.

– Jeg mener det har vært et tabu – både i barnevernet og i lignende bransjer. De har ikke villet snakke om at jobben er farlig og at man blir syk av det. Det fører til at alle går og lider for seg selv, og det fører til at dette ikke når fram til politikere og bevilgende myndigheter, sier han.

– Kreves erfaring

Fellesorganisasjonen (FO) har lenge argumentert for behovet for mer penger til det kommunale barnevernet. Leder Mimmi Kvisvik understreker at økning i bevilgninger også må innebære mer til oppfølgning og utvikling av de ansatte og tjenesten.

– De ansatte må få muligheter til kompetanseutvikling, veiledning og god oppfølging fra ledelsen. Å arbeide i barnevernet krever kontinuitet og erfaring. Da trenger man slik oppfølging for å stå i en relasjons- og arbeidskrevende jobb over tid, sier hun.

Leder i barnevernet i Sandnes kommune, Silje Nygård, har følgende forklaring på at flere barnevernsansatte er misfornøyde.

– Når det pøses på med kompetanse, men uten å gjøre noe med rammene, så gjør det at ansatte i større grad skjønner hva som må til for å hjelpe barna og ungdommen. Når de da ikke får mulighet til å gjøre denne jobben, kan nok det føre til slitasje hos de ansatte, sier hun.

Også Nygård ønsker at vilkårene for de ansatte blir bedre.

– Slik at folk med god kompetanse og varme hjerte faktisk greier å stå i jobben. Det er liten vits hvis ikke, sier hun.

Ser problemet

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) erkjenner at de ansatte er i en krevende arbeidssituasjon, og påpeker at det har kommet 1150 nye stillinger i kommunene siden 2013.

– Nå skal vi sende en ny barnevernslov ut på høring, nettopp for å styrke kompetanse og sikre kravene til de ansatte godt nok. Jeg er opptatt av at de skal ha gode forhold, for de gjør en utrolig viktig jobb, sier den nye barne- og familieministeren.

• LES OGSÅ Hver femte barnevernsansatt opplever netthets