Råder flom-ordførere til å mase på staten

Dag Erik Pryhn har opplevd flere flommer som ordfører i Sel kommune i Oppland. Han advarer kollegene i Rogaland og Vest-Agder mot å lene seg tilbake.

Dag Erik Pryhn og Jens Stoltenberg

Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justisminister Knut Storberget (Ap) besøkte flomområdene i Gudbrandsdalen i 2011. I midten ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn (Ap).

Foto: Reidar Gregersen

– Min erfaring er at her kan man ikke lene seg tilbake som ordfører og rådmann. Her må man være på ballen hele veien – helt til gravemaskinen står der, sier Dag Erik Pryhn (Ap), ordfører i Sel kommune i Oppland.

Senest i 2013 gikk flere sideelver over sine bredder og oversvømte store områder i kommunen. Det skjedde også i 2011.

– Dårligere erfaring

Dag Erik Pryhn

– Penger til flomsikring kommer ikke av seg selv. Det er viktig å mase, sier Dag Erik Pryhn i Sel kommune.

Foto: Arne Sørenes

I likhet med Eigersund, fikk også Sel i etterkant av flommen besøk av statsråder som lovet penger til opprydning og sikringstiltak. Og når det gjaldt penger til akutte strakstiltak og reperasjoner, kom pengene raskt.

Verre var det med det langsiktige flomsikringsarbeidet.

– Vi har hatt dårligere erfaring med perioden etterpå, blant annet angående sikringstiltak, sier Pryhm.

Han oppfordrer derfor sine ordførerkolleger i flomramma kommuner til å ha tett kontakt med statsråder og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i tiden framover.

– Man må stå på hele veien! konstaterer Pryhm.

Tok 18 år

Direktør Anne Britt Leifseth i NVE.

Anne Britt Leifseth, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Foto: NRK

Ordføreren trekker fram det han kaller et spesielt «grelt» eksempel. I 1995 var det flom i kommunesenteret Otta. I 1997 søkte kommunen om hjelp og penger til å flomsikre elvene Gudbrandsdalslogen og Ottaelva. Først i år – 18 år etter søknaden ble sendt – har NVE satt igang med sikringstiltakene.

– Skal Norge bli mindre sårbart, må det brukes mye mer penger på forebyggings- og sikringstiltak. Nå løper vi mye etter, når skaden allerede har oppstått, sier han.

Ordføreren får støtte fra Anne Britt Leifseth, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

– Vi strever med at vi løper mye etter. Målet vårt er å jobbe forebyggende for å hindre flomskader i framtiden, sier hun.

Mer trussel, men ikke penger

Ordfører Odd Stangeland i Eigersund

Odd Stangeland, ordfører i Eigersund kommune (Ap).

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Det er bred enighet om at vi må vente oss mer flom framover i Norge – på grunn klimaendringene.

– Det finnes mange slike historier som Otta. Det er mange tiltak rundt omkring som vi ikke kan prioritere. Vi må bruke midlene våre der de til enhver tid gir mest sikkerhet til folk, sier hun.

Egersund har opplevd flom også før ekstremværet «Synne» herjet sist helg. Ordfører Odd Stangeland (Ap) har opplevd at det tar tid å få på plass flomsikring.

– Nå setter vi igang et kommuneplanarbeid sammen med NVE, sånn at vi sikrer at flomsikringstiltak kommer på plass, sier han.