NRK Meny
Normal

– Gründersatsingen har vært mislykket

Innovasjon Norge deler ut seks milliarder hvert år, men likevel går mange av gründerne konkurs. Nå stiller NHH-professor spørsmål til effekten av pengebruken.

Tor W. Andreassen

Professor ved Norges handelshøyskole, Tor W. Andreassen, gir seg selv og andre forskere noe av skylden for at gründere ikke lykkes i større grad.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Gründere går fremdeles konkurs med for stor sannsynlighet. Innovasjon Norge sin satsing hatt marginal – om noen – effekt på gründernes suksessrate, sier professor ved Norges handelshøyskole (NHH), Tor W. Andreassen til NRK.

Han forsker på innovasjon og gründervirksomhet, men har lite positivt å si om Norges satsing på feltet. Innovasjon Norge deler hvert år ut rundt seks milliarder kroner til gründere og bedrifter.

Støtte fra Innovasjon Norge hjelper bedrifter og gründere å vokse, men det er like sannsynlig at de går konkurs etter noen år som det var før, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015.

– Må ta risiko

Nå håper Andreassen at det nye Fornybarfondet skal bedre trenden. Fondet, som skal styres fra Stavanger, skal investere 20 milliarder kroner i fornybarselskaper og grønn teknologi.

– Fondet kan bidra til å profesjonalisere eller utvikle grønne markedstilbud og bedrifter, sier han.

Andreassen mener det er viktig at fondet tør å ta risiko, og satse på virksomheter som har kommet seg over den første etableringskneika, framfor å støtte grønn omlegging i etablerte bedrifter.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge deler hvert år ut seks milliarder kroner til gründere og bedrifter. Altfor få av dem lykkes, mener NHH-professor.

Foto: Innovasjon Norge

– Det kan være at Innovasjon Norge har vært for dårlige til å velge bedrifter å satse på. Jeg har aldri hatt tro på at byråkrater skal gjøre denne utvelgelsesjobben. Derfor er det viktig at Fornybarfondet bemannes av investorer med god forretningsinnsikt, sier professoren.

– Vi har ikke vært flinke nok

Ifølge Andreassen er det også avgjørende at fondet samarbeider tett med universitets- og høgskolemiljøet.

– Kommersielt levedyktige ideer springer som oftest ut av universitetene, sier professoren, og sikter til miljøene i Boston og San Francisco, hvor man arbeider tett med næringslivet.

Samtidig tar professoren, på vegne av forskerstanden, på seg deler av skylden.

– Vi har ikke vært flinke nok til å forske på hva som skal til for at gründere skal lykkes. Vi har ikke kommet dem i møte med ny kunnskap, sier han.

Ikke bare byråkrater

Direktør for gründeravdelingen i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, er klar over at de fleste gründere mislykkes, men mener det er positivt når selskapene «stopper i tide» før de koster samfunnet mer penger.

Han avviser videre at det bare er byråkrater i Innovasjon Norge som velger hva som skal satses på.

– Innovasjon Norges ordninger er i endring, og vi tilbyr i ytterligere grad tjenester som skal bidra til å utløse et minst like stort beløp og kompetanse fra private investorer. Disse midlene forvaltes ofte av mellomledd som inkubatorer og TTOer (Technology Transfer Offices), og da er det disse fagmiljøene som velger ut hvilke bedrifter midlene skal investeres i, ikke Innovasjon Norge, skriver Næss i en e-post.