NRK Meny
Normal

Professor vil ha solcelle-subsidier for folk flest

Mens land som Storbritannia og Tyskland har gode betingelser for dem som velger solcelle-energi i boligen sin, blir lite nytt gjort her til lands, mener sivilarkitekt og professor, Harald Røstvik.

solcelle

Få nordmenn har fått øynene opp for solcelleenergi, ifølge professor og sivilarkitekt Harald Røstvik. Nå vil han ha myndighetene på banen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Harald Røstvik

Harald Røstvik, sivilarkitekt og professor i bærekraft ved Bergen arkitektskole.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Sivilarkitekt Harald Røstvik har markedsført solenergi i 30 år og mange ganger rista på hodet for at utviklinga går for seint i Norge.

Her til lands er det bare en håndfull hus som bruker solceller til oppvarming, mens det i Tyskland dreier seg om millioner, ifølge Røstvik, som til daglig er professor i bærekraft ved Bergen arkitektskole.

Men nå mener han at noe er i ferd med å skje: Prisene har falt en hundredel på 30 år, og fallet fortsetter. Solstrøm blir konkurransedyktig på ganske få år, selv i Norge, påpeker Røstvik.

– Dette kommer til å eksplodere i Norge som alle andre steder. Og det kommer ganske enkelt fordi bygningene blir mer energieffektive. Derfor tror jeg at et lite insentiv vil ha en stor virkning, sier han.

Lite støtte i Norge

Konsekvensene av populariteten i Tyskland og Storbritannia har vært betydelige subsidier på samme måte som på elbiler, ifølge Røstvik.

Men støtteordninger finnes i liten grad i Norge i dag. For folk som vil satse på solceller til å varme opp dusjen og rommene, er det ingen drahjelp å få fra myndighetene.

– Det har vært ikke-eksisterende. Utsikten til fremtiden skygges litt av oljetønner og naturgass-rørledninger. Vi ser kanskje verken sola eller framtiden tydelig nok?

– Solenergi til varme, dusj, vaskevann og delvis romoppvarming er konkurransedyktig med alt. Soltrøm har tatt litt lengre tid, men det har lenge vært konkurransedyktig i veldig solrike land.

I Nord-Europa vil subsidier hjelpe i en overgang, hevder Røstvik.

Mest vind og vann

I dag er det de såkalte grønne sertifikatene og Enova som står bak støtteordningene for all fornybar energi i Norge. En ordning Tina Bru (H), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, stiller seg bak:

– Nå er det sånn at det er først og fremst er vann og vind det lønner seg å satse på i Norge. Det betyr ikke at vi ikke gjør mye på fornybar, det betyr bare at vi er opptatt av en teknologinøytral ordning. Og nå har jo regjeringen tenkt å komme med en energimelding, og da regner jeg med at også solenergi vil være en del av den, sier hun.

– Vil dere innføre subsidier for solceller?

– Det må vi jo se på. Jeg tror også i framtiden at vi må subsidiere fornybar energi for å få det bygget ut i Norge, sier Bru.

Lyse er i gang

Men utbygginga av solcelle som energi er allerede litt i gang. Blant annet klargjør kraftselskapet Lyse toveiskjøring – som betyr at du kan produsere strøm i tillegg til å ta imot – på sine strømnett. Konserndirektør Eirik Gundegjerdet tror det er noe som vil komme uansett:

– Det som presser oss er at dette tar voldsomt av ute i Europa. For skjer det i Europa, så kommer det før eller senere til Norge. Og det betyr at vi kan ikke ligge på latsiden i forhold til dette slik at det kommer som et sjokk på oss, sier Gundegjerdet.