Advarer mot legenes bonusordninger: – Jeg ville vært forsiktig

Denne uken publiserte NRK en artikkel om Unilabs' bonussystem.

I artikkelen kommer det frem at radiologer som har gjort skjebnesvangre feil, selv har trukket frem tøffe produksjonskrav som en stressende faktor.

Professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo (UiO) har lenge forsket på prestasjonslønn og bonussystemer i arbeidslivet, men var ikke klar over at slike incentiver fantes i det norske helsevesenet.

– Jeg ville vært forsiktig med å bruke bonus i denne typen arbeid, sier Torsvik.

Kan ha negativ effekt når kvalitet er viktig

Professoren forteller at bonusincentiver kan ha positive effekter i virksomheter med enkle arbeidsoppgaver og rutinearbeid, der det er få andre motivasjonskilder enn lønnen.

Men i tilfeller hvor god kvalitet er en viktig dimensjon, kan bonus ha negative effekter.

– Hvis arbeidsoppgavene er mer komplekse, kan bonusordninger helt klart føre til at ansatte peiler seg inn mot det som gir høyest bonus. Det kan føre til at de ignorerer andre viktige aspekter ved arbeidsoppgaven som det er vanskelig å måle og belønne, sier Torsvik.

For hver undersøkelse radiologene i Unilabs gransker, opparbeider de seg såkalte «røntgenpoeng».

En MR-undersøkelse av magen gir for eksempel 2,75 poeng, mens en MR-undersøkelse av hjertet gir seks poeng.

Unilabs forventer at radiologene hver dag skal opparbeide seg minst 112,5 røntgenpoeng.

I artikkelen «Når legene får bonus» får vi innblikk i enkemann Carl Otto Ingebretsens kamp i retten mot Unilabs. Der stod konsernets bonussystem sentralt.

Men tingretten vektla Unilabs-radiologens forklaring om at han ikke hadde mottatt særlig i bonus. Det viste seg å være helt feil.

Ifølge UiO-professor Torsvik er det imidlertid ikke essensielt at ansatte oppnår bonuskravet og får utbetaling for at det skal ha en innvirkning på arbeidet deres.

– Bare at det finnes en bonusordning vil gjøre at ansatte innretter seg etter det. Og da kan det være enda verre hvis han eller hun er rett under grensen for å motta bonus, sier professoren.

Også konkurrenten har bonussystem

I Norge finnes det to store private røntgenselskaper som vinner omtrent alle offentlige anbud i helsevesenet: Unilabs og Evidia.

Evidia, tidligere kjent som Aleris Røntgen og Curato Røntgen, gransker rundt 600.000 undersøkelser årlig.

Evidias administrerende direktør Arvid Austgulen skriver i en e-post til NRK at også de har bonusordning for radiologene.

I motsetning til Unilabs, har ikke Evidia-radiologene et fastsatt produksjonskrav. Bare et fåtall av radiologene oppnår bonus hver måned, ifølge Austgulen.

– Bonusordningen kommer de med svært god spisskompetanse og lang erfaring til gode, samt de som er fokusert på å benytte mest mulig av arbeidstiden til radiologisk gransking, og de som ønsker å jobbe noe utover normal arbeidstid, skriver Austgulen.

Også Evidia har et system hvor radiologene får røntgenpoeng ut ifra hvor kompliserte oppgaver de gjennomfører.

Evidia-direktøren skriver at ledelsen har full tillit til radiologene, og at de derfor ikke er bekymret for at kvaliteten på arbeidet skal vike for bonusoppnåelse.

– Vi har 15 års erfaring med det bonussystemet vi har i dag, og erfaringen tilsier at vi kan være trygge på at dette ikke går utover faglig kvalitet, skriver Austgulen.

Han sier også at bonussystemet til Evidia aldri har vært tema i noen klagesaker, tilsynssaker eller rettssaker.

Helsemyndighetene: – Vi er orientert

Helse Sør-Øst er blant oppdragsgiverne til Unilabs og Evidia i det offentlige.

– Vi har vært kjent med at Unilabs har hatt en bonusordning, sier avdelingsdirektør Lars Eikvar.

Disse ordningene har også blitt undersøkt i en konsernrevisjon gjort av Helse Sør-Øst, påpeker Eikvar. Bakgrunnen var flere alvorlige avvik ved Unilabs på Hamar.

Ifølge Eikvar konkluderte rapporten med at det ikke var grunnlag for å hevde at kvalitetssvikten på Hamar hadde sammenheng med Unilabs' incentivordning.

NRK har ikke fått tilgang til denne rapporten.

Også Helse Vest kjenner til bonusordningene. Fagdirektør Bjørn Egil Vikse sier i en kort kommentar til NRK at de følger med.

– Vi er orientert om at det er en bonusordning og at denne har vært endret. Vi opplever i vår dialog nå at Unilabs gjør gode vurderinger i dette, sier Vikse.

– Blander butikk og helse

Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth, mener bonusordninger ikke har noe i helsevesenet å gjøre.

– Det som er særlig ille med denne saken, er hvordan Unilabs blander butikk og helsetjenester. For det er forskjell på å drive en vanlig servicetjeneste, hvor man skal jobbe raskt, og helsetjenester, sier hun.

Myrseth vil ikke ha noe bonusforbud, men mener ansvaret ligger hos selskapene selv.

– Vi må kunne forvente at det finnes et moralsk kompass i de ulike bedriftene, at de selv passer på å gi fagfolkene tiden de trenger for å gjøre en god jobb.

Unilabs har fått tilbud om å komme på sitt syn og svare på påstandene om deres bonussystem. Medisinsk sjef for radiologi Christian Völker ønsker imidlertid ikke å kommentere saken.

–Vi opplever at våre svar redigeres for å passe inn i deres valgte historie og at relevant fakta dermed utelates. Vi velger derfor å avstå fra ytterligere kommentarer, skriver Völker til NRK.

Krever grep fra regjeringen

SV-politiker Marian Hussain mener bonusincentiver i det private helsevesenet bidrar til å uthule det offentlige helsevesenet. Hun mener det er på høy tid at regjeringen rydder opp.

– Vi står nå i en situasjon hvor vi er helt avhengig av denne typen aktører, sier Hussain.

SV-politikeren varsler at hun vil stille følgende spørsmål i Stortingets spørretime om saken:

«Er statsråden enig i at det er uheldig at kommersielle aktører benytter seg av bonus og andre insentiver som i ytterste konsekvens fører til feildiagnostiseringa av pasienter, og hvilke tiltak vil hun innføre for å sikre bedre kontroll med, og redusert bruk av aktører som Unilabs?»

Ap-politiker Myrseth sier regjeringen er godt i gang med «opprydningen».

– Vi har blant annet fjernet fritt behandlingsvalg og innhentet faglige innspill for å kunne bremse veksten for private aktører der det er nødvendig, sier hun.

• LES OGSÅ: Vil stoppe private helsetilbud