– Selv om søkbare skattelister bidrar til en snoke-mentalitet, må vi tillate at naboen kan kikke oss i kortene for å se hva vi har tjent og hvor mye vi har bidratt til felleskassen.
Det sier økonomiprofessor ved Universitet i Stavanger, Ola Kvaløy, og utdyper følgende:
– De negative sidene ved offentlige skattelister må sees i sammenheng med de positive.
Men færre og færre benytter seg av muligheten til å søke opp sjefen eller naboen i skattelistene.
Professor Ola Kvaløy mener åpenhet rundt skattelistene motiverer nordmenn til innsats.
Foto: Heidi Gomnæs / NRK- LES OGSÅ:
Ifølge skattedirektør Hans Christian Holte falt søkene i skattelistene fra 16 millioner søk per år til 1,6 millioner søk, etter at søkene ikke lenger er anonyme.
– Det viser at folk synes det er ubehagelig å snoke når søkene ikke er anonyme lenger, mener Kvaløy.
– Bidrar til endring
Historisk har prinsippet om åpenhet stått sterkt i Norge. Det er offentlighetsloven et bevis på, som går langt i å la journalister og andre rett til innsyn i offentlige dokumenter.
– Offentlige skattelister bidrar til debatt om skattereglene. Det beste eksempelet er den store skattereformen som ble gjennomført i Norge på slutten av 80-tallet, forteller professor i rettsvitenskap ved UiS, Benn Folkvord.
Han har gitt råd om skatteregler i flere ti år, men opplever at nordmenn ikke ønsker å utnytte systemet.
– De positive sidene ved offentlig skatteliste veier opp for de negative, mener professor Folkvord.
Foto: Universitetet i Stavanger– Folk ønsker ikke å spare betydelige mengder skatt, hvis de fører til at de blir fremstilt som nullskattytere. Det er noe som har blitt uglesett etter at skattelistene ble offentlige i Norge, sier Folkvord.
- LES OGSÅ:
Professoren mener et argument mot offentliggjøring av skattelisten er at det kan oppleves som ubehagelig for folk.
– Samtidig veier de positive sidene opp for akkurat det.
– Informasjonssjokk
Samtidig som man kan søke på hva statsminister Erna Solberg tjente i 2016, nekter presidenten i USA, Donald Trump, å offentliggjøre sin selvangivelse. Det mener professor Ola Kvaløy bidrar til unødvendig mistenkelighet.
– Åpenhet er viktig både for økonomien og demokratiet. Slik kan vi kikke pengemakten i kortene, mener Kvaløy.
En studie fra Universitet i Stavanger viser at da skattelistene ble lagt tilgjengelig på internett i 2001, førte det til at økt jobbytte hos dem som tjente mindre enn hva de selv forventet.
– En av grunnene kan være at de som skiftet jobb ikke følte seg verdsatt nok, og at det var bedre muligheter andre steder. Folk fikk et informasjonssjokk om hva de tjente sammenlignet med kolleger.
– Hvorfor bør skattelistene være offentlige?
– Åpenhet om hva folk tjener og betaler i skatt motiverer til innsats. Vi ønsker å vise at vi jobber og tjener greit. I tillegg motiverer det til god skattemoral, svarer professoren.
