Ikke-vestlige innvandrere sliter med det norske språket og leser dårlig.
Det sier dr.philos Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.
Til tross for opptil 3000 timer gratis språkopplæring, sliter innvandrere i Norge med det norske språket, sier Gabrielsen.
Gabrielsen antyder at vi har mislyktes sammenlignet med intensjonene i vår integrasjonspolitikk. Han vil anbefale en større grad av tvang.
Mer tvang
Nær 9 prosent av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn, og den største og raskest voksende gruppen innvandrere kommer fra ikke-vestlige land.
De svake ferdighetene i lesing og regning, når oppgavene gis i norsk språkdrakt, kommer fram i en omfattende kartlegging som er gjort av Adult Literacy Skills Survey (ALL) og omfatter voksne i Norge i alderen 16 til 65 år.
Ifølge Gabrielsen har svenskene lyktes atskillig bedre enn vi har gjort i Norge.
- En større grad av tvang må til i opplæringen. Norge kan ikke være tjent med å utvikle et samfunn der en stor del av befolkningen ikke har tilstrekkelige lese- og regneferdigheter. Det er nødvendig å lese godt nok for å fungere tilfredsstillende i arbeids- og hverdagslivet, sier Gabrielsen.
Med tvang mener han at mer av språkundervisningen må bli obligatorisk.
Isolert
Han legger til at lang botid i Norge ikke ser ut til å ha entydig positiv betydning for resultatet. Han tolker dette dit hen at mange innvandrergrupper er isolerte, og ikke nødvendigvis bruker det norske språket til daglig.
Utdanningsgrupper og innvandrere som er ute i arbeid der de er nødt til å bruke det norske språket, gjør det bedre.
Også mors utdanning har stor betydning for barnas ferdigheter.
- Innvandrergrupper med mødre som har høyere utdanning, har mer enn åtte ganger større sjanse for å komme i det vi vil kalle suksessgruppen, sier Gabrielsen.
Han er også bekymret for at store grupper utlendinger som oppholder seg i Norge faller utenfor retten til gratis og pliktig språkopplæring.
