– Politiet har fått mye kritikk i denne saken. Jeg har ikke synspunkt på denne kritikken, men hvis det er en ting vi må beklage, så er det å beklage avhøret av fetteren, sier politimester i Sør-Vest politidistrikt, Hans Vik, til NRK.
– De krenket hans vern etter straffeprosessloven, sier Vik videre.
For kort tid siden ble det klart at politiet gjenopptar Birgitte Tengs-etterforskningen etter en rapport fra Kripos sin Cold Case-gruppe anbefaler dette. I rapporten kommer det frem at det er både konkrete spor i beslaget, og konkrete personer som bør følges opp. Kripos har fått 58 nye tips – bare i 2016. Noe som ikke bør følges opp, er imidlertid avhørene av fetteren.
Dømt
I februar 1997 ble fetteren til Birgitte Tengs siktet og varetektsfengslet for drapet. Etter mange og harde dager med avhør så erkjente han drapet, men etter hvert trakk han tilståelsen tilbake. Han ble dømt i Karmsund herredsrett, men ble frifunnet i Gulating lagmannsrett. Han ble imidlertid dømt til å betale erstatning til Birgitte Tengs sin familie. Både underveis og i etterkant ble det rettet kritikk mot omfanget av avhørene.
– Slik vi ser på det er det flere hovedutfordringer med tilståelsen. Fetteren fikk
fullt innsyn i sakens dokument, og forsvareren hadde fullt tilgang til sakens dokumenter. Som nær slektning fikk han tilgang til en rekke saksopplysninger fra familie og medier.
Han hadde også vært på åstedet få dager etter drapet, sa Tone Aase fra Cold Case-gruppa til Kripos under pressekonferansen om saken i Haugesund tidligere i dag.
Fetteren ble avhørt over lang tid og det ble brukt en teknikk der fetteren først ble bedt om å se for seg hvordan drapet skjedde i tredjeperson. Han skulle tegne dette, og etter hvert ble historien mer og mer detaljert. Til slutt ble fetteren overbevist om at det var han som hadde drept kusina. Han trakk tilbake tilståelsen senere.
– Avhørene ble ikke nedtegnet eller tatt opp underveis. Det er umulig å vite hvordan opplysningene kom frem. Også høyesterett har vært kritiske til avhørene. På bakgrunn av dette anbefaler vi at tilståelsen ikke legger føringer på etterforskningen nå, sa Aase.
Ifølge rapporten til Kripos bør politiet imidlertid følge opp andre spor mye bedre. Det var i hovedsak det såkalte «hårsporet», blonde lange hår som ble funnet i hånden til Birgitte Tengs, og sporet med fetteren som ble fulgt opp. Kripos anbefaler at deler av beslaget gås gjennom på ny. Spesielt finnes det elektroniske spor, blant annet kontoutskrifter og overvåkingsbilder som ikke er gått gjennom godt nok.
Birgitte Tengs ble funnet drept i mai 1995. Saken er fortsatt ikke løst
Foto: Privat– Vi kan ikke se dokumentasjon på at dette er systematisk gjennomgått, sier politioverbetjent i Cold Case-gruppa, Torbjørn Aasbø.
– Går langt i frikjenne fetteren
– At Sør-Vest politidistrikt skal etterforske saken videre er fornuftig, sier forfatteren av boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?», Bjørn Olav Jahr, til NRK.
– Kripos gikk nå svært langt i å frikjenne fetteren totalt og ser bort fra tilståelsen. Nå åpner man seg opp, og det er positivt at det er mye materiale å undersøke, sier han videre.
Politiet har blant annet fått 58 helt nye tips i 2016.
– Det er naturlig at det kommer mye tips i en slik sak, sier Jahr.
