– Denne saken illustrerer at de slipper for lett unna. Det er viktig fra samfunnet sin side å gjøre det klart og tydelig at forbrytelser ikke skal lønne seg, mener nestlederen i justiskomiteen, Anders B. Werp (H).
12 av de involvert i Nokas-ranet ble i 2007 dømt til å betale tilbake den delen av ransutbyttet som politiet ikke hadde funnet, som utgjorde 51,4 millioner kroner. Ti år senere har If Skadeforsikring fått inn i underkant av 700.000 kroner.
Jon Berge fra If forklarte i Dagsrevyen onsdag at det var ingen av de dømte som hadde betalt tilbake noe frivillig. Samtidig viser det seg at flere av de dømte har hatt inntekter og formuer etter å ha kommet ut av fengsel, uten å betale tilbake på kravet.
– Jeg blir virkelig provosert. En reaksjon fra samfunnet er helt nødvendig, sier Werp.
- Les også:
Vil endre loven
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har professor Jon Petter Rui fra Universitetet i Bergen laget et høringsnotat (betenkning) som senker terskelen til myndighetene til å kreve inn penger og verdier som stammer fra kriminell virksomhet.
Professoren skriver:
- Reglene om inndragning som kriminalpolitisk virkemiddel har ikke fungert.
- Systemene i dag snakker ikke godt nok sammen. Professoren foreslår å opprette en enhet som følger pengesporene før saken kommer til rettssalene. Enheten bør bestå folk fra Skatteetaten, Nav, Tolletaten, Statens innkrevingssentral og Økokrim.
- I utredningen foreslår professoren et regelverk i form av lov om sivilrettslig inndragning rettet direkte mot formuesgoder, som gjør det mulig å gjennomføre inndragning utenfor strafferettssystemet.
Departementet har ikke tatt stilling til forslaget om lovendring, men det er bred enighet om at noe må gjøres.
– Jeg har bedt statsråden om at denne saken skal få høyeste prioritet, sier Werp.
Ap: Viktig med reaksjon
En ringerunde til de forskjellige politikere i justiskomiteen bekrefter at flere partier ønsker strengere regelverk.
– Å frata de som har begått kriminalitet selve profitten, er viktig både som en reaksjon på kriminaliteten, og for at befolkningen skal ha tillit til strafferettssystemet. Det har begrenset verdi å få dom på inndragning hvis man ikke har verktøy som gjør at den dømte faktisk fratas verdiene han har skaffet seg ved kriminalitet. Arbeiderpartiet er positive til å gjøre det enklere å drive inn midler i disse sakene, sier Jorodd Asphjell (Ap).
– Jeg er enig i at noe må gjøres. I tillegg bør staten legge ut i saker til ofre og pårørende og så kreve inn. Det bør regjeringen se på hvis det kommer en sak, sier Kjell Ingolf Ropstad fra støttepartiet KrF.
Frps Ulf Leirstein mener det er en selvfølge at det gjøres alt for å kreve inn verdier som er kommet gjennom kriminelle handlinger.
– I Nokas-saken er det snakk om et ran og et drap. Hvis vi lar dem slippe for lett unna, ødelegger det rettsoppfatningen til folk.
– Vi stiller oss i utgangspunktet absolutt positivt til et forslag fra regjeringen. Jeg synes det er viktig at det blir tatt tak i. Nokas-saken fra i går viser at det trengs sterkere virkemidler, sier Jenny Klinge (Sp).
Høringsforslaget som er nevnt over har høringsfrist 15. februar.