Et stort antall politikere må trolig ut av styrerommene i interkommunale selskap etter høstens valg. Årsaken er innføring av ny habilitetslov.
Det kan få store konsekvenser både for driften av selskapene og kontrollen med dem. Hvor store konsekvensene blir, er både politikere og ledere i selskapene usikre på.
– Hvis den nye loven hadde gjeldt i dag hadde ikke jeg kunne vært med på å behandle saker som angår de selskapene som jeg sitter i som er heleide av kommunene, sier Håkon Rege, ordfører i Sola.
Solaordfører Håkon Rege sitter i styret i flere interkommunale selskaper.
En vanskeligere oppgave
Rege gir seg etter valget. I likhet med Stavanger-ordfører Leif Johan Selvland har han sittet i en rekke sentrale styreverv i interkommunale selskap. Han tror ikke oppgaven blir like enkel etter høstens valg.
– Ja det kan fort skje. Det er ikke bare deltagelse i styrene, men også i representantskapet og i de forskjellige organene i disse selskapene som gir inhabilitet, og da kan det et fort bli mange.
– Jeg tror politikere som skal konstituere seg i oktober bør tenke godt gjennom dette, og ta de vurderingene før de bestemmer hvem som skal sitte hvor, sier Rege.
Inhabil hvis saken berører kommunen
I den nye inhabilitetsloven som blir innført fra 1. november heter det at et styremedlem er inhabil dersom styret behandler en sak som direkte berører kommunen man representerer, med andre ord at man er part i saken. I så fall blir det vanskelig å finne en folkevalgt som ikke er inhabil. Men usikkerheten om konsekvensen av lovendringen er stor.
– Ja jeg har forståelse for at det stilles litt spørsmål. Dette blir noe nytt for vår kommune, og andre kommuner og da er det viktig at vi stiller spørsmål tidlig slik at vi vet konsekvensen av loven når kommunestyret skal velge representanter til de ulike styrene, sier Rege.
– Forutsetning med politikere i styret
Flere ledere NRK har snakket med tror konsekvensen av den nye loven blir at politikere i større grad erstattes av andre styremedlemmer og ledere. Men ikke alle.
Et av de selskapene som fortsatt kommer til å ha politikere i styret er Greater Stavanger. I følge administrerende direktør, Jan Soppeland skjer dette etter en nøye juridisk gjennomgang og som følge av selskapets art.
– Da vi var ute og spurte etter råd gikk vi ganske bredt ut, og vi må vel si at vi opplevde å få litt sprikende råd. Vi er én type selskap og forstår godt at andre ulike selskaper kan ha andre utfordringer enn det vi i har i forhold til denne loven, sier Soppeland.
Er det ikke noe problem for dere?
– For vår del er det mer en forutsetning. Vi er kommunene sitt verktøy og det er det vi tydeliggjør nå ved de endringene som vi skal gjennomføre nå, sier Soppeland.
