NRK Meny
Normal

Politiet vil til bunns i Tina-løgner

Gjennom årenes løp har politiet sirklet inn noen menn de mener kan ha drept Tina Jørgensen i september 2000. Flere er tatt i alvorlige løgner om drapsnatten.

løgner i Tina Jørgensen-saken

En tidligere nabo av Tina på Grasholmen i Stavanger har seilt opp som en av politiets toppkandidater til å ha drept henne.

Foto: Privat/ Erlend Frafjord / NRK

En serievoldtektsmann flyttet brått fra Stavanger mens naboen Tina Jørgensen var savnet. En minst like farlig seksualforbryter lusket nær Tina kvelden hun forsvant, på jakt etter kvinner. En taxisjåfør ble tatt i alvorlig løgn om egne bevegelser drapsnatten.

Dette er noen av politiets toppkandidater som de nå vil se nærmere på etter at Cold Case i Kripos nylig har krevd delvis ny etterforskning av den 17 år gamle drapsgåten.

Espen Erdal, leder for Kripos' Cold case-gruppe, bekrefter at kandidater fra den opprinnelige etterforskningen, men også helt nye navn, er aktuelle i gjenopptakelsen av Tina Jørgensen-saken.

Da Tina ble funnet drept i slutten av oktober 2000 begynte politiet umiddelbart å kartlegge mer enn 100 menn med tilknytning til Stavanger. Alle hadde alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser på rullebladet. Hvor befant alle disse seg natt til 24. september da Tina forsvant? Hadde de et vanntett alibi?

Ny etterlysning i Tina-saken

BMW-en med åpent bagasjerom og de ukjente personene som ble observert like ved åstedet en drøy halvtime etter drapet.

Foto: Politiet

Etter hvert ble stadig flere av dem sjekket ut. I 2013, da politiet sist hadde en gjennomgang av saken, sto de igjen med en håndfull personer som ble ansett for å være de mest aktuelle kandidatene.

2013-gjennomgangen var overfladisk. NRK har lest den interne sluttrapporten. Rapporten er preget av frustrasjon over hvor lite etterforskning politiet faktisk fikk utført. Den forteller om tjenestemenn som var satt av til Tina-gruppa, men som skulle ut i permisjon, ta løpende vakter, eller som ble puttet inn i andre funksjoner.

Kripos ved Bore kirke etter funn av Tina Jørgensen. Innfelt: Birgitte Tengs og Tina Jørgensen.

Politiets tekniske etterforskere ved Bore kirke etter funnet av Tina.

Foto: Scanpix/Politiet

Når Kripos nå ber Sør-Vest politidistrikt om å gjøre jobben skikkelig, er det blant annet kandidater fra denne lista som skal etterforskes på nytt. Og denne gangen må man til bunns i materien.

Dessuten har Kripos i løpet av vinteren fått interessante tips om nye kandidater - menn som aldri tidligere har vært en del av etterforskningen.

Hvem er så disse mest aktuelle gjerningsmennene?

Taxisjåføren og de merkelige løgnene

Da Stavanger-politiet kalte inn en taxisjåfør til avhør i romjulen 2000, nektet han for å ha kjørt den natten Tina forsvant, til tross for at han i loggbøkene var oppført som sjåfør på en av bilene i Stavanger.

– Jeg var i 40-årsdag hos en god venn. Det var en annen som kjørte min bil denne natten, sa han til etterforskerne.

Mannens samboer, også hun drosjesjåfør, bekreftet at hun hadde vært med på festen. Rart, mente politiet, siden også samboeren sto på listen over sjåfører denne natten. En observant etterforsker fant ut at festen ble avholdt helgen etter at Tina forsvant. Da taxisjåføren ble konfrontert med dette, beklaget han. Det samme gjorde samboeren.

Tina-drapet

Skisse over de dødelige hodeskadene som drapsmannen påførte Tina.

Foto: Anders Fehn / NRK

Politiet mente det var underlig at begge, i hver sine avhør, hadde forklart seg uriktig, og i samsvar med hverandre. Det var også påfallende at den faste vikarsjåføren hadde fylt ut et skjema til politiet hvor han feilaktig bekreftet at det var han som kjørte drosjen natt til 24. september.

Kunne tre personer med så sterk tilknytning til hverandre virkelig ta feil samtidig? Hva var sannsynligheten for det?

Direkte mistenkelig ble dette for politiet da de fant ut at taxisjåføren hadde slått av GPS-systemet fra klokka 02.13 til 03.16. Dette var en kritisk time i drapssaken, siden den siste sannsynlige observasjonen av Tina var bare noen minutter før sjåføren koblet seg ut. Drosjen befant seg da et par minutters kjøretur fra åstedet.

Hvorfor valgte sjåføren å ta en pause i drosjekjøringen i den travleste perioden, en natt hvor det var svært mye å gjøre for drosjesjåførene i Stavanger? Da GPS-en ble slått på igjen, var han på vei over bybrua. Denne brua må man over for å komme til Grasholmen utenfor Stavanger sentrum, der Tina bodde og sist ble sett. Deretter oppholdt sjåføren seg i elleve minutter på den andre siden, før han igjen kjørte over mot bykjernen.

Så ble GPS-en slått av for godt den natten.

Kummen hvor Tina Jørgensen ble funnet

Kummen hvor liket av Tina ble funnet ved Bore kirke i Klepp.

Foto: Erlend Frafjord

Da taxisjåføren ble innkalt til nytt politiavhør i 2013 husket han lite fra den aktuelle tidsperioden, og kunne ikke gi noen forklaring på hvorfor han slo av GPS-en.

«Han svarer unnvikende på spørsmål og gir åpning for det meste av det han blir spurt om», het det i politiets internrapport som ble laget etter avhøret.

Hans tidligere samboer møtte også til nytt avhør i 2013. Samboerskapet hadde opphørt flere år tidligere, og i avhøret – som er preget av mye bitterhet – kom hun med mange beskyldninger mot taxisjåføren.

Blant annet hevdet hun at han pleide å plukke opp unge kvinner i drosjen, og ha sex med dem i bilen. Hun mente også at det var han som hadde truet henne til å lyve for politiet om at de skulle ha vært i 40-årsdagen den helgen Tina ble drept, selv om hun hele tiden hadde visst at det var feil.

Hun kunne også fortelle at ekssamboeren hadde en sterk dragning mot kirkegårder, hvor han fikk kontakt med ånder som ga ham en spesiell kraft. Politiet merket seg dette siden liket av Tina ble funnet i en dreneringskum få meter fra muren til kirkegården ved Bore kirke på Jæren. Drosjen han kjørte den natten Tina forsvant ble aldri hentet inn for tekniske analyser.

Den livsfarlige naboen

På Grasholmen, 150 meter fra Tinas inngangsdør, bodde høsten 2000 en mann i 40-årene som seinere skulle vise seg å være en av Norges farligste seksualforbrytere. Mannen klarte å gå under politiets radar i Tina-saken i nesten sju år etter drapet.

Tinas nabo var fra midten av 1990-tallet en vellykket forretningsmann i Stavanger. Han holdt et høyt tempo på byens nattklubber, og hadde lett for å sjarmere og sjekke opp damer. Men bak den sympatiske fasaden skjulte det seg en mørk side som få kjente til. Og den høsten Tina ble drept endret naboen fullstendig adferd.

Grasholmen, Stavanger

Boligområdet på Grasholmen i Stavanger.

Foto: Erlend Frafjord

I et politiavhør betegnet ekskona ham som «gal», en tidligere kollega karakteriserte ham som «psykopat». Kombinasjonen ADHD, en diagnose som ble dokumentert i en rettssak noen år seinere, omfattende amfetaminmisbruk og et sterkt dametekke gjorde ham til en alvorlig trussel for omgivelsene.

I Kristiansand tingrett ble han midt på 2000-tallet dømt til åtte års forvaring for svært grove seksualforbrytelser mot fire kvinner. Dommerne slo fast at mannen kunne gå i psykose etter langvarig bruk av amfetamin, og at det var nærliggende fare for nye seksualforbrytelser.

Tinas nabo hadde ingen sedelighetsdommer på rullebladet i 2000. Han ble på dette tidspunktet ikke mistenkt for å ha noe med drapet å gjøre, men i likhet med alle andre som bodde på Grasholmen, måtte han møte i rutineavhør for å forklare seg om egne bevegelser og eventuelle observasjoner drapsnatten.

Avhøret ble kort. Han sa at han tok fly fra Stavanger til Oslo fredagen før Tinas siste tur på byen, og oppholdt seg i hovedstaden hele den påfølgende uka.

Seks år seinere, tidlig på våren 2007, skjedde det noe. Tinas tidligere nabo satt fengslet etter voldtektene da noen tipset Stavanger-politiet om episoder som fant sted i tiden rundt Tina-drapet, og at han kunne ha noe med drapet på Sølyst å gjøre.

Denne våren gikk alarmen for fullt hos Stavanger-politiet da de omsider oppdaget sammenhengen; at han bodde på Grasholmen da Tina ble drept, og at han i årene etterpå hadde vist en overgrepsadferd som nesten manglet sidestykke i Norge.

Det antatte åstedet ved bybrua i Stavanger

Det antatte åstedet på Sølyst ved bybrua i Stavanger.

Foto: Erlend Frafjord

En av de sentrale etterforskerne ble skjelven i hele kroppen da han la to og to sammen. «Mannen bodde like ved Tina, og ville ha et sterkt behov for å skjule liket. Nå tror jeg vi har ham», kan etterforskeren huske at han tenkte den gangen.

Politiet la ned mye arbeid for å finne ut om mannen snakket sant om flyturen sin bort fra Stavanger fredagen før drapet. De elektroniske sporene ga ikke entydige svar.

Men så fant politiet ut at Tinas nabo tok ut 3000 kroner over skranken i daværende Fokus Bank i Stavanger sentrum mandagen etter drapet. Hvorfor løy han om at han hadde vært i Oslo på dette tidspunktet, mens altså befant seg i Stavanger?

Høsten 2000, mens Tina var meldt savnet, handlet mannen raskt. I løpet av to uker solgte han leiligheten på Grasholmen og flyttet til Oslo. Dette var svært overraskende for kona i Oslo, som trodde han hadde et mye lengre tidsperspektiv på ukependlingen til Stavanger. Hvorfor hadde han det så travelt med å flytte fra byen og fra jobben sin? Kollegene skjønte heller ikke dette.

Å slå kvinner, både mot neseroten og i bakhodet med gjenstander, var et særtrekk ved mannens voldsmodus. Da Tina Jørgensen døde ble hun slått både mot neseroten og gjentatte ganger i bakhodet, trolig med en jernstang.

I 2012 ble Tinas tidligere nabo selv drept med 16 knivstikk i halsen, ryggen og brystet. Drapet skjedde i hans eget hjem i Vanse utenfor Farsund. Drapsmannen var en rusmisbruker i begynnelsen av 30-årene som han langet amfetamin til.

Birgitte-mistenkt i Stavanger

En Karmøy-mann som politiet i en årrekke har utført etterforskning mot etter drapet på Birgitte Tengs i 1995, var i Stavanger den helgen Tina ble drept. Dette vet vi fordi han kolliderte like ved Stavanger museum og måtte fylle ut skademeldingsskjema.

Han hadde da en en lang merittliste hos politiet. Listen omfattet overfall på kvinner mens han var seksuelt opphisset. Han hadde både slått og tatt kvelertak, sto bak minst 15 tilfeller av blotting, en serie seksuelt motivert telefonsjikane, og ikke minst en legemsbeskadigelse mot sin kvinnelige psykolog. Hendelsen lå tett opp mot drapsforsøk.

Lagmannsretten har betegnet mannen som svært opptatt av sex: «Driftslivet tar fullstendig overhånd, andre mennesker blir objekter og kulisser og impulskontrollen svikter fullstendig. Han er ute av kontroll under angrepene», ifølge retten.

Mannen fikk blant annet seksuell tenning på damesko, og han hadde ved flere anledninger brutt seg inn hos kvinner i Stavanger-området og stjålet sko.

Tinas strømpebukser

Tina Jørgensens strømpebukser viser at hun gikk et stykke uten sko drapsnatten.

Foto: Politiet

På rullebladet er også en episode fra året etter Birgitte-drapet, hvor han stilte seg opp og ventet på en ung jente som han hadde sett komme gående på vei mot Risøybrua i Haugesund. Etter at hun hadde passert brua, presset han jenta opp mot en murvegg og begynte å ta henne på brystene, men hun klarte å skrike og løpe av gårde.

Sko og bru. To viktige stikkord.

Tina Jørgensen gikk det siste stykket over bybrua med skoene i hånda. En teori er at hun kan ha blitt fulgt etter av en person i bil, som så slo til da hun svingte ned den avsidesliggende og mørklagte bakken på Sølyst.

Karmøy-mannen ble avhørt på nytt av Stavanger-politiet i 2013.

– Jeg har verken noe med Tina- eller Birgitte-drapet å gjøre. Det er fortiden min som gjør at jeg trekkes inn i disse sakene. Jeg vet at mange snakker dritt om meg, men jeg prøver å heve meg over det, sa han til politiet i 2013.

Bilmekanikeren som fanget kvinner

Mannen som streifet rundt på torget i Stavanger denne lørdagskvelden, 23. september 2000, var en tikkende bombe. Få visste hvor mye galskap han hadde på samvittigheten – og at han seinere, av en rettsoppnevnt psykiater, skulle bli karakterisert som «personlighetsforstyrret psykopat, seksuell sadist og en mann med lav terskel for å vise aggresjon og grov vold».

Den tidligere bilmekanikeren manipulerte låsen på passasjersiden i bilen sin, en sølvgrå Opel Astra, slik at han lettere kunne voldta unge kvinner som han tilbød seg å kjøre hjem.

I et avhør to måneder etter at Tina ble funnet drept, nektet Ryfylke-mannen for å ha vært i Stavanger sentrum denne kvelden, til tross for at han ble observert av flere som kjente ham. Noen jenter fra hjembygda hans var i Stavanger for å feste. Bilmekanikeren kom mot den ene av dem med åpne armer, og prøvde å holde rundt henne.

18-åringen opplevde sambygdingen som enda mer innpåsliten enn vanlig. Den andre jenta prøvde å få venninnen med seg, men hun klarte ikke å rive seg løs. Først da en ukjent mann kom dem til unnsetning, forsvant sambygdingen.

Jentene var redde for bilmekanikeren. Det gikk rykter om at han var en voldtektsmann, et rykte som spredde seg med lynets hastighet på bygda. Voldtektsryktene var ikke bare bygdesladder. To ganger sommeren 1993, med et par ukers mellomrom, plukket han opp unge jenter langs veien, og spurte om han skulle kjøre dem hjem.

I begge tilfellene kjørte han bort fra hovedveien til mer avsidesliggende steder. I forkant hadde han fikset låsen på passasjersiden på bilen sin, låsetappen lot seg ikke rikke, og jentene var sjanseløse.

Utover kvelden, lørdag 23. september 2000, fortsatte bilmekanikeren jakten på jenter i torgtrappene i Stavanger og opp mot Domkirken. En kvinne fortalte politiet at en mann som passet helt til beskrivelsene av ham tok kontakt med flere damer i området – også henne selv – og spurte om han skulle kjøre dem hjem. Dette var på et tidspunkt hvor Tina trolig fortsatt befant seg på torget.

Har politiet noen gang hatt kontroll på mannens bevegelser den kvelden Tina forsvant, etter at hun sist ble sett på samme sted som han lusket omkring? Neppe. Ingenting i saksdokumentene tyder på at politiet vet hva han foretok seg videre denne kvelden og natten.

For tiden sitter den tidligere bilmekanikeren på lukket avdeling på psykiatrisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus, dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha fortsatt sin historie med seksuelle overgrep og ustabil livsførsel helt fram til i dag.

Gunn Merete Lodes drapsmann

Bare elleve måneder etter Tina-drapet, natt til 26. august 2001, ble en kvinne overfalt og drept på Bryne. Jærens hovedstad ligger noen mil sør for Stavanger, og samtidig ti minutters kjøring fra Bore kirke. Her ble Tina Jørgensen funnet drept.

32 år gamle Gunn Merete Lode var uten mulighet til å unnslippe da en mørkhåret mann plutselig tok tak i henne, dro fram en kniv, og umotivert stakk henne til døde på Herikstadveien.

Drapsmannen hadde rukket å dra trusa av Lode før han flyktet fra stedet. Mer enn to års etterforskning avslørte ikke drapsmannen, men politiet fant DNA-profilen fra en ukjent mann på Lodes kropp.

I Danmark hadde 41-åringen Kim Poulsen våren 2004 blitt pågrepet for voldtekt i hjembyen Aalborg, og han måtte avlegge DNA-prøver. Poulsens DNA-profil ble lagt inn i et internasjonalt register hvor ble det full match mot den hittil ukjente profilen fra Lode-saken. Poulsen bodde og jobbet en kort periode på Bryne på den tiden Gunn Merete Lode ble drept.

Da han ble avslørt av DNA innrømmet han å ha passert Lode og til og med ha tatt på henne like etter drapet, men påsto at det var en annen, ukjent mann, som drepte henne. Poulsen ble aldri trodd av retten og fikk 18 års forvaring.

Ny etterlysning i Tina-saken

Den ukjente mannen som Tina snakket med i Stavanger sentrum cirka klokken 01.30 drapsnatten.

Foto: Politiet

Det interessante med Kim Poulsen er at han i flere perioder siden midten av 1990-tallet tok kortere jobboppdrag i Norge, blant annet på Rosenberg Verft på Buøy, like ved Grasholmen og Sølyst. Poulsens forsvarer fra straffesaken, advokat Kjersti Jæger, sier at hun i dag ikke husker hva politiet gjorde for å sjekke hennes klient opp mot drapet på Tina Jørgensen.

Våren 2017 opplyste både Ernst Rossebø og Bjørn Kåre Dahl i Stavanger-politiet at de ikke vet hvor Kim Poulsen befant seg natt til 24. september 2000. Det gjør heller ikke tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen som bisto Stavanger-politiet i Tina-saken i 2001, og som etterforsket Lode-drapet etter at Kim Poulsen ble tatt i 2004.

Kim Poulsen var ikke blant dem som sto på Stavanger-politiets toppliste i 2013. Han kan også være en interessant kandidat å se nærmere på for dem som nå skal etterforske Tina-saken på nytt.

En todelt handling?

Siden 1990 har det skjedd 13 drap i Norge av samme kategori som Tina-drapet: Kvinner som helt tilfeldig har blitt overfalt utendørs og deretter kvalt eller slått i hjel. I samtlige tilfeller, utenom Tina-drapet, ble liket etterlatt på eller like ved åstedet.

Tina-drapet skilte seg derimot kraftig ut. Selve drapshandlingen, hvor Tina ble slått i hodet gjentatte ganger, virker å være utført av en person uten kontroll over egne følelser.

Men alt som skjedde etter drapet er helt annerledes. Tina ble dratt opp til en bil, drapsmannen har funnet en stor industrisekk på åstedet, lagt Tina i et bagasjerom sammen med sekken og kjørt henne gjennom Stavanger sentrum. Kjøreturen har fortsatt mer enn tre mil utover på Jæren.

Der har drapsmannen gått gjennom og sortert Tinas eiendeler. Det som enkelt kunne røpe hennes identitet, mobiltelefon og filofaks, har vedkommende tatt med seg. Klesplagg og andre eiendeler ble lagt sammen med henne i kummen.

Alt bærer preg av kontroll og kjølig distanse til den bestialske handlingen.

Snakker vi om forskjellige personer? En drapsmann ute av kontroll, og medhjelpere med stor grad av distanse til drapet? I vinter har Kripos fått interessante tips som peker i denne retningen. Opplysningene kommer fra ulikt hold, men handler om konkrete personer som kan ha vært med på å skjule liket av Tina.

Hvis det er hold i de nye opplysningene, kan saken løses. Men feilsporene har vært mange i denne saken. Fem personer har så langt vært siktet, men ingen tiltalt. Flere kandidater kan være aktuelle, noe denne artikkelen dokumenterer. Men får vi noen gang et endelig svar?

Kripos mener det kan være mulig å løse saken. Heller ikke Torunn Austdal Rasmussen, Tinas mor, gir opp håpet.

– Det er noe der ute jeg gjerne vil vite, sa hun til NRK da Kripos Cold case-gruppe kom med sin konklusjon om delvis gjenopptakelse.

(Journalisten som står bak denne artikkelen er også forfatteren av boka «Da Tina ble drept», som ble utgitt før han ble ansatt i NRK).