– Det har vært skjult etterforskning i saken. Den har pågått over flere måneder i forskjellige bolker, sier Stian Kristensen til NRK.
Han er forsvarer for den mannen i 50-årene som er siktet for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995.
Blant annet skal den siktede ha installert store mengder overvåkningsutstyr ved boligen sin på Karmøy, fordi ha følte seg forfulgt.
– Vi har jobbet ut fra denne hypotesen hele tiden. Nå har vi fått den bekreftelsen, sier Kristensen.
Stian Kristensen er en av to forsvarere for mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995.
Foto: Odin Omland / NRKPolitiet har opplyst forsvarerne at de vil få oversendt materialet som kom ut av den skjulte etterforskningen i uke 31.
– Vi kommer til å bruke tid på å gå gjennom det, sier forsvareren.
Politiet bekrefter
Politiet bekrefter overfor NRK at siktede har vært underlagt skjult etterforskning.
– Men vi ønsker ikke å kommentere dette ytterligere, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma til NRK.
Politiet fikk allerede i april 2019 DNA-treff på den nå siktede mannen. De har tidligere sagt at grunnen til at de ikke pågrep mannen i 2019, er at de ville forsikre seg om at de hadde tilstrekkelig grunnlag for en pågripelse.
Mannen ble ikke pågrepet før 1. september 2021.
Dette er skjult etterforskning
Skjult etterforskning har vi blant annet sett i forbindelse med etterforskningen av Tom Hagen.
En skjult etterforskning vil si at politiet bruker skjulte etterforskningsmetoder for å følge en person.
Blant annet kan de bruke telefonavlytting, romavlytting og å infiltrere miljøet personen de etterforsker er i.
For å få dette må påtalemyndigheten levere en begjæring til retten hvor de begrunner hvorfor vilkårene for bruken av metodene er oppfylt.
Det må som hovedregel være en grunn til mistanke om en straffbar handling av et visst alvor.
I forbindelse med behandlingen av at påtalemyndigheten ønsker skjult etterforskning, oppnevner retten en såkalt skyggeadvokat, som den mistenkte ikke vet noe om.
Rettssaken er forhåndsberammet til 31. oktober i Haugaland og Sunnhordland tingrett.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKAdvokaten får i oppgave å ivareta mistenktes interesser, uten å sette seg i kontakt med mistenkte.
Når den skjulte etterforskningen eventuelt går over i en åpen fase, må politiet opplyse om den skjulte metodebruken, dersom de ønsker å bruke materialet de har samlet inn.
Dette har de nå gjort.
Rettssaken skal etter planen begynne 31. oktober 2022, og skal gå i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Det er satt av over tre måneder til saken.
Jobber med nye etterforskningskritt
Politiadvokat Fredrik Martin Soma.
Foto: Josef Benoni Ness TveitPolitiet ble ferdig med avhørene av mannen i slutten av juni, og i den forbindelse la forsvarer og siktede fram krav om nye etterforskningsskritt.
Dette dreier seg om avhør av vitner og enkelte andre undersøkelser.
– Politiet jobber fortsatt med dette, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma til NRK.
Politiet ønsker ikke å si noe om hvilken innvirkning de nye etterforskningsskrittene får på fremdriftsplanen.
– Men vi er i sluttfasen av etterforskningen. Vi mener at planen for den forhåndsberammede rettssaken ikke vil bli påvirket, sier Soma.
NRK forklarer
Birgitte Tengs-saken enkelt oppsummert
Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy i 1995.
Hvem drepte Birgitte?
En omfattende drapsetterforskning førte til at Birgittes fetter kom i politiets søkelys. Fetteren tilsto først drapet og ble dømt i tingretten. Senere trakk han tilståelsen.
Hvorfor trakk fetteren tilståelsen?
Politiet fikk kritikk for avhørsmetodene som ble brukt. Fetteren og forsvarerne mente at tilståelsen ble presset fram i avhør og valgte å anke dommen.
Hva ble resultatet i lagmannsretten?
I lagmannsretten ble fetteren frikjent for drapet, men dagen etter frifinnelsen ble han dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre i en sivil erstatningssak.
Hvordan er det mulig?
I en sivil rettssak gjelder andre beviskrav enn i en straffesak. Derfor kan dommene i to slike saker bli forskjellige. Erstatningskravet ble senere droppet, men selve erstatningsdommen ble stående.
Hvorfor ble ikke saken avsluttet her?
Fetteren ønsket å bli kvitt erstatningsdommen og tok saken videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her fikk han delvis medhold.
Hva ble resultatet i Strasbourg?
Den norske staten ble dømt til å betale erstatning til fetteren. De mente erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig. Men erstatningsdommen ble fortsatt ikke opphevet.
Er saken oppklart?
Birgitte Tengs-saken ble etterforsket av «cold case»-gruppen i Kripos. Nye DNA-analyser førte til at en mann i 50-årene ble pågrepet i september 2021. Han er nå siktet for drapet. Samtidig skal retten nå vurdere erstatningsdommen mot fetteren på nytt.
