– En seier for Karmøy og Norge

– Tida var overmoden for en glad nyhet etter krevende år der vi har mista over 600 arbeidsplasser, sier tillitsvalgt ved Hydro Aluminium på Karmøy, Sten Roar Martinsen.

Klimaendringer gjør at selskapet tror det er mer å tjene i regnfulle Norge enn i Qatar. Derfor vil Hydro investere i et forskningsanlegg til tre milliarder kroner på Karmøy, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er kjempepositivt at vi nå har rammevilkår i Norge som gjør at vi har fått på plass ny kraftavtale inn mot Husnes og begynner å se på nye prosjekter innenfor industrien, sier Martinsen.

– Går mot kraftoverskudd

Det planlaget anlegget er på 70 000 tonn. Det tilsvarer to-tredeler av det som ble produsert på det gamle Søderberg-anlegget som nå er fjernet. Hensikten med anlegget er å teste ut forskjellige teknologier i produksjonen.

Før sommeren søkte selskapet Enova om støtte til pilotprosjektet, og Enova-ledelsen er positiv til Hydros planer.

– De siste årene har rammebetingelsene endret seg. Med grønne sertifikater, mer nedbør som følge av klimaforandringer og energieffektiviseringstiltak går det mot kraftoverskudd i Norge. Det gjør at forventede kraftpriser har gått kraftig ned sammenlignet med det vi trodde for fire-fem år siden, og at vi nå ser muligheten til å satse på alle våre aluminiumsverk i Norge, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg til DN.

Hydro har planar om å bruke teknologi fra Årdal til å utvide aluminiumsverket på Karmøy. Det kommer sterke reaksjoner fra lokalsamfunnet på at anlegget til tross for dette havner på Karmøy.

– En seier for Karmøy og Norge

– Vi er veldig glad for at Hydro har bestemt å bygge neste generasjons aluminiumsproduksjon på Karmøy, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap), statssekretær i nærings- og handelsdepartementet.

Hydro har planer om å bruke tomten som står igjen etter det nedlagte anlegget på Karmøy, til et forskningsanlegg med kapasitet til produksjon av 70.000 tonn aluminium. Det er en økning på 35 prosent i forhold til dagens aluminiumsproduksjon på Karmøy. Målet er å utvikle teknologi som får ned energiforbruket i produksjonen.

– Dette er utvilsomt et prosjekt som kommer til å styrke Norges posisjon som et godt land å drive og videreutvikle industri. Vi ser med glede på at de trekker frem noen av de viktige nye tiltakene som regjeringen har satt i verk for å sikre at vi har en god norsk industri, som Co2-kompensasjonsordningen og ikke minst støtten til klimateknologi, legger han til.

– Må være verdensledende på klima

– At Norsk Hydro vil satse 3 milliarder kroner på et nytt forskningsanlegg på Karmøy er svært gledelig. Det viser til fulle at norsk industri både er en del av løsningen på klimaproblemet og har gode forutsetninger for å bli en av verdiskapingspilarene vi som nasjon skal stå på i fremtiden. Hydro tar samfunnsansvar, sier nestleder og næringspolitisk talsperson i Venstre, Terje Breivik.

Han mener det er liten tvil om at norsk industrien kan sikre egen konkurransekraft gjennom å være verdensledende på klimavennlige produkter og produksjonsprosesser.

– Vi må legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon i Norge, og øke ulike tilskuddsordninger for teknologiutvikling betydelig. Blant annet må klimateknologifondet økes. Går myndigheter og industrien i tospann fremover, har vi alle forutsetninger for både å sikre en klimavennlig produksjon og fremtidig verdiskapning og velferd, sier Breivik.