Petroleumstilsynet hadde møte med russiske myndigheter kort tid før invasjonen

Tidligere denne måneden omtalte NRK samarbeidsavtalen mellom Petroleumstilsynet og den russiske tilsynsmyndigheten Rostekhnadzor.

Petroleumstilsynets HMS-avtale med russerne ble inngått i desember 2020, med «sikte på et tettere samarbeid for å heve sikkerhetsnivået i olje- og gassindustrien». Det inkluderer:

• Deling av informasjon og dokumentasjon
• Erfaringsutveksling, møter, workshops og konsultasjoner

Flere reagerte kraftig på avtalen i lys av den mistenkte gass-sabotasjen i Østersjøen. Petroleumstilsynet har tidligere sagt til NRK at det ikke har vært møter med Rostekhnadzor etter at avtalen ble undertegnet.

Nå viser det seg at Petroleumstilsynet (Ptil) og Rostekhnadzor avholdt et digitalt møte så sent som i desember 2021. Det bekrefter pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil.

– Dette faglige møtet hadde gått under radaren første gangen vi svarte dere, skriver Brundtland i en e-post til NRK.

Spesielt fokus på rørledninger

NRK har fått innsyn i møtereferat og korrespondanse mellom norske Petroleumstilsynet og Rostekhnadzor.

Deler av møtet handlet om stenging av gamle olje- og gassfelt, eller nærmere bestemt plugging av brønner.

Mot slutten av samtalen ble nordmennene og russerne enige om at Petroleumstilsynet skulle invitere russerne til Stavanger for en fysisk samling, og at de skulle bli enige om tidspunktet for dette så snart som mulig.

Også fremtidige samtaletemaer ble drøftet mellom de norske og russiske tilsynsmyndighetene. Partene ønsket blant annet å ha et «spesielt fokus» på offshore rørledninger.

– Hva i alle dager, utbryter forsker Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen og fortsetter:

– Petroleumstilsynet kunne jo ikke på det tidspunktet vite at det senere skulle skje en sabotasjeaksjon mot gassrørledninger, men de hadde ikke trengt å lese så mye av E-tjenestens risikovurderinger for å skjønne at her må vi sikre oss og ikke dele relevant informasjon. Da er det ikke tiden for denne typen samarbeidsfora, sier hun.

Forskeren minner om at Russland begynte å bruke gass og gassleveranser som pressmiddel og våpen mot Ukraina så tidlig som i 2006.

– Da burde man tenkt at dette kan gjøres mot oss også. Man kan ikke være naiv når man vet hvilket autoritært regime som sitter i Kreml, sier hun.

Petroleumstilsynet understreker til NRK at etaten aldri har delt sensitiv informasjon om sikring til russiske myndigheter. Les svar fra etaten lenger nede i saken.

Østensen påpeker at det i slike møter er svært viktig med tydelige avgrensninger på hva man skal snakke om og hva man ikke skal snakke om.

– For man kan jo tenke seg hvordan slike møter er: Man snakker om en teknologi som ikke er så kontroversiell, men så kan man fort komme over på andre mer kritiske teknologifelt, sier hun.

Østensen mener det er kritisk at vi får alle fakta på bordet i saken.

– Dette må fram i lyset. Vi kan ikke ha det slik at noen statlige organer gir informasjon, mens andre prøver å beskytte. Skal Forsvaret og politiet demme opp for en trussel, men så sitter denne type organer og deler fritt? Her må etatene snakke sammen i større grad. De må være oppdatert på sikkerhetspolitikken, sier hun.

Bekymret for konsekvensene

Den siste dokumenterte korrespondansen mellom Petroleumstilsynet og russiske Rostekhnadzor kommer 18. januar 2022. I en e-post gjentar Petroleumstilsynet et ønske om flere møter med russiske tilsynsmyndigheter.

På denne tiden hadde over 100.000 russiske soldater blitt utplassert nær grensen til Russland. USA hadde for lengst fastslått at russerne planla en invasjon av Ukraina i løpet av kort tid. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde én måned tidligere advart mot en «voldsom russisk militær oppmarsj».

SVs nestleder Kirsti Bergstø reagerer på tidspunktet for møtet. Hun vil nå ta grep:

– Jeg er bekymret for konsekvensene av samarbeidet mellom Petroleumstilsynet og russiske Rostekhnadzor som NRK har avdekket. Jeg vil derfor ta initiativ til at arbeids- og sosialkomiteen sender et brev til arbeidsministeren der vi ber om en redegjørelse for de faktiske forholdene og eventuelle konsekvenser av dem, sier hun.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener en rekke spørsmål fortsatt står ubesvart, for eksempel hvorvidt russiske tilsynsmyndigheter besøkte norsk sokkel eller hvilke grep Petroleumstilsynet tok for å hindre industrispionasje.

– Det NRK her avdekker, gir grunn til å spørre om regjeringen, som har ansvar for sikkerhet og beredskap, burde grepet inn for å sikre at dette sikkerhetssamarbeidet ikke medførte økt risiko, sier Rødt-lederen.

Petroleumstilsynets Eileen Brundtland skriver i en uttalelse til NRK:

– Vi har meg bekjent ikke hatt med Rostekhnadzor på tilsyn på norsk sokkel.

I lys av åpningen av nye områder i Barentshavet sørøst i 2013, har norske myndigheter prioritert å forsterke dialogen med Russland på HMS-området.

– Samarbeidet med Russland om HMS har for øvrig vært ønsket og prioritert av den norske regjeringen i mange år, påpeker Brundtland.

Ptil: – Strenge rutiner

I en e-post til NRK skriver Petroleumstilsynets pressekontakt Eileen Brundtland at etaten generelt har fulgt prosedyrene.

– Etterretningstrusselen mot norsk petroleumsvirksomhet har vært høy lenge, og Ptil har generelt høy årvåkenhet om risikoen for industrispionasje, skriver Brundtland og fortsetter:

– Vi har en rekke rutiner for dette, blant annet ved adgangskontroll og strenge prosedyrer for bruk av elektronisk utstyr. Vi har også strenge rutiner for hva som deles eller offentliggjøres av informasjon.

Brundtland skriver at Petroleumstilsynets samarbeidsavtaler med utenlandske myndigheter, inkludert Rostekhnadzor, utelukkende handler om helse, miljø og sikkerhet – HMS.

– Hensikten med å dele erfaringer og informasjon om HMS er å bidra til å unngå storulykker med tap av liv og store akutte oljeutslipp.