Klokken er 08.00. Olav Andreas Hove vasker bilen sin grundig på bensinstasjonen. Både innvendig og utvendig.
Så går han over innsiden av bilen med sprit. Ingen bakterier skal overleve.
For i dag har 45-åringen et viktig oppdrag.
Etter at han ble delvis permittert fra jobben som yrkessjåfør i et stort, internasjonalt logistikkfirma, begynte Hove å jobbe frivillig som sjåfør for kreftpasienter.
Ekstra stressmoment
– I dag skal jeg kjøre en kvinne til kontroll hos legen. Nå er bilen vasket ned, så da kan vi dra opp og hente henne.
Det er ikke tilfeldig at Hove har meldt seg som frivillig hos Kreftforeningens nyopprettede kjøretjeneste. Hele livet har han hatt et nært forhold til kreftsaken.
– Siden jeg var bitte liten har jeg alltid hatt noen rundt meg som har hatt kreft i en eller annen form. Og blitt borte på grunn av det.
Dette er hans mulighet til å gi noe tilbake.
Tilbud i de største byene
Bakgrunnen for kjøretjenesten er at kreftpasienter skal slippe et ekstra stressmoment i en allerede vanskelig tid. I tillegg er smitterisikoen mindre.
Og kanskje viktigst av alt, det er en møteplass mellom mennesker.
– Vi vet at mange kreftpasienter ikke har noen pårørende, og alltid må gå til legen alene. Med denne kjøretjenesten får de en frivillig de kan lene seg på, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Det er de som har opprettet kjøretjenesten, som i første omgang er et tilbud for kreftpasienter som bor i Trondheim, Stavanger, Bergen, Oslo eller på Haugalandet. Men planen er å utvide.
– Per dags dato har vi mellom 50 og 60 frivillige som står klare til å ta oppdrag i de største byene i landet, sier Stenstadvold Ross.
– Fantastisk tilbud
På Hinna svinger Hove inn i oppkjørselen til kreftpasient Trude Andersen. Hun skal til fastlegen sin på Forus.
– Det var fantastisk at dette tilbudet kom. Bare det å slippe og be familie og venner om hjelp til dette betyr mye. Da kan jeg heller be dem om andre ting, sier Andersen.
Hun setter også pris på at hun blir fraktet til og fra legetimen av samme sjåfør.
Og for Olav Andreas er dette mye bedre enn å sitt hjemme eller på hytta.
– Jeg får treffe kjekke folk i en ellers kjedelig hverdag som permittert, dessuten får jeg meg en kjøretur, sier han.