Mange forbinder påsken med egg, og det merkes på forbruket: Ifølge tall fra hovedorganisasjonen Virke, spiser vi 30 millioner egg i påsken (ekstern lenke).
Det er dobbelt så mye som ellers i året, og betyr spesielt én ting: Hektiske dager for alle landets verpehøns.
– Hønene må yte en ekstra innsats i forbindelse med påsken. Vanligvis blir de slaktet når de er 78 uker gamle, men rundt påske får de leve i tre uker ekstra, sier Tone Steinsland, nestleder i Norsk Fjørfelag.
Legger egg nesten hver dag
Steinsland er også daglig leder i Steinsland Rugeri på Jæren, og har 7.500 høns på gården. Hun forteller at inngangen til påske alltid er en hektisk tid.
– I alle år har vi pakket egg for harde livet før påske.
Verpehøns kan fint legge egg hele livet, og de legger som regel seks egg i uka.
Men på slutten av livet leverer verpehønsene større egg med mer porøst skall. Da er det på tide å slakte hønene.
Har alltid spist mange påskeegg
Egget har hatt en sentral plass i påsken i mange år, fordi det symboliserer både nytt liv og fruktbarhet.
For mange nordmenn henger det nok også sammen med faste tradisjoner som vi forbinder med høytidene.
– Sånn har det vært i mange år. Vi bruker mye egg i påsken, slår Jorunn Thorsdal fast.
Sammen med ektemannen Jan Thorsdal har hun begynt på påskehandelen. Og egg må de to ha.
– Vi har egg nesten hver dag i påsken. Også lager vi pannekaker, veldig gode pannekaker, forsikrer han.
Fra utskjelt til hyllet
På 1980-tallet var egget utskjelt og lite populært. Årsaken var den mye omtalte faren for høyt kolesterol og hjerteinfarkt hvis man spiste mange egg.
Nå er faren for lengst avblåst, og det merker eggprodusentene.
– Egg er blitt trendy, også i Norge. Men både svenskene og danskene spiser mer egg enn oss, sier Steinsland.
- Les også: Nå skal norske verpehøner slaktes