Pasientjournalen var sperret for akkurat ham – snoket likevel

– Det var veldig, veldig ubehagelig.

Det sier kvinnen, som ønsker å være anonym. Hun har vært ut og inn av psykiatrien i flere år. Hun lider blant annet av en alvorlig post traumatisk stresslidelse.

I desember 2014 sperret kvinnen journalen sin for innsyn. Og i sperre-søknaden nevnte hun spesielt sin tidligere lege og behandler ved psykiatrisk klinikk ved Stavanger universitetssjukehus.

Kvinnen ville ikke at overlegen skulle ha noe med henne å gjøre mer. Grunnen var dette:

Kvinnen hevder at legen høsten 2014 satte feil diagnose og sendte henne hjem på permisjon selv om hun var alvorlig syk. Kvinnens mor politianmeldte legen for at han ikke hadde vurdert selvmordsrisikoen godt nok.

Helsetilsynet mente imidlertid at det ikke var grunnlag for å reise påtale mot legen på dette punktet.

Men legen fikk da advarsel for noe annet. Til tross for at journalen var sperret, gikk han nemlig flere ganger inn i kvinnens journal.

Der kunne han få innblikk i kvinnens behandling, diagnoser og samtaler med sin nye terapeut.

– Jeg følte meg helt ubeskyttet og krenket, og min manglende tillit til helsetjenesten ble nok en gang bekreftet, sier kvinnen til NRK.

«Alvorlig brudd»

Helsetilsynet konkluderte i januar i år med at legen hadde brutt loven og ga ham en advarsel.

NRK har vært i kontakt med legen. Han ønsker ikke å kommentere saken, men sier dette:

– Jeg synes ikke denne saken hører hjemme i pressen.

Seks av oppslagene i journalen var ulovlige, ifølge Helsetilsynet, som i vedtaket skriver:

«Handlingen (...) utgjør et alvorlig brudd på den tillit du er gitt av arbeidsgiver og av samfunnet for øvrig.»

Ifølge vedtaksbrevet gikk legen inn i journalen fordi han – basert på et rykte – tilsynelatende var bekymret for pasienten. Han erkjenner likevel at det var galt av ham å gå inn i journalen.

Sykehuset får refs

Stavanger universitetssjukehus (SUS) får refs av Helsetilsynet for at legen i det hele tatt hadde tilgang til den sperra journalen.

Ifølge tilsynet mangler SUS rutiner og systemer for å sikre at journaler blir skikkelig sperret. De konkluderer derfor med at også SUS har brutt loven.

– Vi tar dette til etterretning. Det gjelder en av våre ansatte, og vi følger det opp innenfor våre eksisterende systemer, sier fagdirektør Eldar Søreide ved SUS, som beklager overfor pasienten.

Men dette er ikke første gang. Allerede for seks år siden – i 2013 – fikk SUS refs av Fylkesmannen for å ha brutt loven på dette området. Også den gangen fikk SUS pålegg om å endre sine rutiner. Og sykehuset lovet å rydde opp, ifølge en artikkel i Aftenbladet.

Målfrid J. Frahm Jensen er tidligere erfaringskonsulent på psykiatrisk avdeling på SUS. I 16 år har hun kjempet mot snoking i pasientjournaler.

– Jeg blir oppgitt. Sykehuset sier gang på gang når de kommenterer disse sakene, at systemene skal bedre seg, men så skjer det ingenting. Det kommer garantert flere saker, sier hun.

– Mye bedre enn i 2014

Fagdirektør Søreide sier systemene har blitt bedre de siste årene.

– De er i alle fall mye bedre enn i 2014. Vi har hatt en kontinuerlig prosess på gang – både IT-teknisk, men også når det gjelder å få en bedre forståelse hvordan man skal omgås den digitale journalen.

SUS har drevet opplæring av de ansatte.

– For at de skal skjønne hvordan man skal forholde seg til journalen i disse digitale tider, og skjønne dette med sperring av journalen – hva det egentlig er for noe, sier Søreide.

For snoking får ikke konsekvenser bare for pasienten. Også for personen som snoker, kan det få alvorlige følger.

– Uberettiget innsyn i journal kan medføre både personalsak, anmeldelse og problemer med politiet, sier fagdirektøren.

– Intime og sensitive ting

Frahm Jensen mener dårlige rutiner for sperring av pasientjournaler kan gå ut over tillitsforholdet mellom lege og pasient.

– Til terapeuten forteller du om de mest intime og sensitive ting. Konsekvensen kan bli at pasienten vegrer seg fra å fortelle viktige ting til legen eller terapeuten av frykt for at andre kan få lese dette. Du kan holde ting tilbake som er helt essensielle for god behandling, sier hun.

– Men det kan også ha den konsekvensen at terapeuten vet at altfor mange har tilgang, og at terapeuten derfor unnlater å notere ting som er viktige. Det handler også om juss. Det som står i journalen må være riktig, og viktig informasjon må bli nedtegnet for å sikre rettssikkerheten til pasienten. Journalsnoking truer dermed også rettssikkerheten.

Både Frahm Jensen og Søreide mener problemet er like aktuelt på andre sykehus som på SUS.

Helsetilsynet har hatt 83 saker om snoking i perioden 2014–2019. I 74 av disse ble det påvist lovbrudd. I tillegg fant landets fylkesmenn i den samme perioden lovbrudd i 19 saker.

Skylder på datasystemet

Frahm Jensen og Søreide mener journalsystemet Dips må ta noe av skylda for snokingen. Alle norske sykehus utenom Helse Midt-Norge bruker Dips.

– Man kan i dag rent teknisk sperre journalen for innsyn, men funksjonaliteten er ikke veldig god, sier fagdirektøren.

NRK får fra flere hold bekreftet at Dips ikke er rigget for å sperre journaler fram i tid – som er det saken ved SUS omhandler.

Markeds- og kommunikasjonssjef Thomas Bratteteig i Dips avviser dette.

– Journalene kan sperres, helt eller delvis, også framover i tid. Sykehusene kan ta ut rapporter som viser hvem som har lest eller «snoket» i journalene, og pasientene kan til enhver tid se hvem som har hatt innsyn i egen journal gjennom HelseNorge.no, sier han.

– Men er det for vanskelig å sperre journaler framover i tid i Dips?

– Opplevelsen av kompleksitet vil alltid være individuell. På generelt grunnlag er vanskelig å uttale seg om brukervennlighet på enkeltfunksjonalitet, men det jeg vil understreke er at vi alltid er lydhøre ovenfor kundenes endrede behov og ønsker for utvikling og tilpasning, sier Bratteteig.

Målfrid J. Frahm Jensen mener at snoking først og fremst er de ansattes ansvar.

– Selv om systemene ikke er gode nok, er det en uting at ansatte snoker. De bør være seg sitt ansvar bevisst og holde fingrene fra tastaturet hvis de ikke har en legitim grunn til å gå inn i pasientjournalen. Så bør systemene rigges slik at det er kun de som trenger tilgang, som får tilgang – ikke alle andre, mener Frahm Jensen.

• LES OGSÅ: Pasient får erstatning av «snoke-lege»: – Han har ødelagt livet mitt