På hver nye strand de sjekker, finner de denne plasten

Plastfibre fra anleggsarbeid er et stort og alvorlig miljøproblem, mener Naturvernforbundet. I Rogaland flyter plastfibrene fortsatt – tre år etter at Vegvesenet blei pålagt å rydde opp.

Plastfiber fra armering i sprøytebetong

Mange steder havner steinmasser som er til overs etter sprenging, i sjøen. På lasset følger armeringsfibre og skyteledninger. Fibrene kan havne i mage og svelg hos sjøfugl og fisk.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Du må aldri, aldri tillate at dette havner i sjøen, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

I hånda har han flere tynne plastfibre, noen centimeter lange, som han har funnet på ei strand i Ryfylke i Rogaland. Neste gang en bølge slår over stranda kan plasten ta turen ut i havet igjen.

Marinbiologen frykter de kan havne i mage og svelg hos sjøfugl og fisk, og veit godt hvor de kommer fra. Vei-, jernbane-, bolig- og havneutbygginger i hele landet. Oppdragsgiver er ofte offentlige myndigheter.

Fikk 540.000 i bot

Steinmasser som er til overs etter sprenging, havner ofte i sjøen. På lasset følger armeringsfibre og skyteledninger. Problemet har tiltatt de siste åra, mener han.

Per-Erik Schulze

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Vi finner disse fibrene på hver eneste strand vi er på rundt i Norge. Det har spredd seg fra de store utfyllingene, og blitt et generelt problem langs hele kysten.

Et av prosjektene som har spredd plast i sjøen er den undersjøiske tunnelforbindelsen Ryfast, som bygges mellom Stavanger og Strand.

I 2014 anmeldte forbundet Vegvesenet etter funn av store mengder plastfibre i sjøen. Vegvesenet fikk 540.000 kroner i bot, og pålegg om å rydde opp. De la ut ryddinga på anbud, og jobben pågår fortsatt.

– Så lenge det er synlig, skal vi ta det, bekrefter Øyvind Ellingsen, informasjonsansvarlig for Ryfast-prosjektet.

– De er ikke ferdige

Men å rydde ei strand fri for alle bitte små plastfibre kan ta flere dager. Også Ryfylke friluftsråd har plukka plast på strendene helt siden 2014. Året etter plastskandalen regna de ut hva ryddinga ville koste, og sendte håpefullt Vegvesenet ei regning på 2,4 millioner kroner.

Vegvesenet betalte aldri friluftsrådet, og valgte et annet selskap til ryddinga. Men fortsatt er det mye igjen.

c

Søppel som har drevet i land på ei Strand i Ryfylke. Mye kommer fra deg og meg, men mange av de minste bitene kommer fra anleggsvirksomhet.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Her er det ikke rydda ferdig. Vi er flere år i etterkant, påpeker Schulze i Naturvernforbundet.

Kollegaen Erik Thoring i fylkeslaget i Rogaland mener det er spesielt ille at det er Statens vegvesen som står bak.

– Du skal ikke forvente at en statlig etat begår slike brølere, mener Thoring.

Naturvernforbundet peker også på Bane NOR og norske kommuner som øverste ansvarlige for byggeprosjektene som forurenser. I vinter blei Moss kommune bøtelagt for dumping av masse ispedd plast i 2016, ifølge Moss Avis. For to uker siden meldte Sandefjords Blad om skyteledninger på strendene der.

Skyteledning fra Ryfast på strand i Ryfylke

Skyteledning fra Ryfast-bygginga. Slikt søppel finnes på svært mange strender i Norge, ifølge Naturvernforbundet.

Foto: Erik Waage / NRK

Schulze mener at verken produsenter eller entreprenører hadde lagd eller brukt plasten dersom de sjøl hadde måttet ta kostnaden med å fjerne den. Framtidige offentlige bygge- og veiprosjekter bør ha bedre avfallshåndtering i anbudsbetingelsene, mener han.

– Vi ser altfor mye byggrelatert avfall langs kysten. Det forteller meg at det slurves i denne virksomheten, sier han.

«Havfruetårer», plastråstoff funnet på strand i Ryfylke

På stranda fant Schulze også «havfruetårer». De små kulene er plastråstoff, og kommer direkte fra plastindustrien, mener han.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Vegvesenet vil redusere mikroplast

Vegvesenet har satt i verk flere tiltak for å begrense plastforurensning fra sprengsteinsmasser, sier avdelingsdirektør Jan Erik Lien i Statens vegvesen.

– Blant annet så bruker vi ikke lenger plastfiber i sprøytebetong for sikring av berget i tunneler med byggestart etter 2015. Da ble det innført krav til bruk av stålfiber som erstatning for plastfiber i sprøytebetong, skriver han i en e-post til NRK.

Vegvesenet har også startet et forskningsprosjekt om miljøvennlig sprengning, der reduksjon av mikroplast er et sentralt tema.

Sjefingeniør Arild Neby i Statens vegvesen legger til at bevisstheten rundt utfordringer med plastavfall i sjøen, først ble vekket på slutten 2000-tallet. Da ble det oppdaget store mengder makro plastfiber flytende i sjøen eller vasket opp på strendene flere steder i Norge.

Bane NOR: – Vi kan bli bedre

I Bane NOR svarer kommunikasjonssjef Ingunn Monstad at de har føringer om at plastavfall fra byggeaktiviteter skal identifiseres. Og det er viktig med tiltak for å hindre spredning av plasten.

Når det gjelder plast fra sprengtråder, er de i dialog med sprengstoffleverandører for å se på muligheter for å redusere plastmengdene.

– Angående bruk av sprengstein, er det ingen masser som kjøres til mottak som ikke er godkjent for innholdet i massene, skriver hun i en e-post til NRK.

– Naturvernforbundet har nok helt rett i at vi kan bli bedre, men det er bevissthet rundt problematikken i Bane NOR. Som med alle miljøkonsekvenser av våre prosjekter, jobber vi for å minimere konsekvensene, skriver hun videre.