Hopp til innhold

Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen.

Christine Sagen Helgø

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø vil at det skal opprettes en nasjonal oppreisningsordning.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø.

Mona som barn

I Brennpunkt forteller Mona Anita Espedal om en oppvekst preget av vold.

Foto: Privat

Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005.

Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem.

De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle:

NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene.

Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for.

– Vi tok ansvar for 18 kommuner og det fungerte veldig godt. I 2014 ønsket Stavanger at KS skulle være med på en nasjonal anmodning til alle kommunene. Stavanger kunne være et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter. KS tok ikke den utfordringen, sier Sagen Helgø.

Best i klassen?

Etter Oslo er Stavanger den kommunen i landet som har utbetalt mest i oppreisninger. Delt på antall innbyggere i kommunen, har Stavanger utbetalt mer enn Oslo.

Kommunen betalte ut om lag 264 millioner kroner til tidligere barnehjemsbarn første gangen ordningen var åpnet. I 2014 ble det klart at ordningen skulle gjenåpnes, og det ble gjort vedtak om utbetalinger på totalt 58 millioner kroner.

– Det er sikkert vanskelig for noen kommuner fordi det er kostnadskrevende. Det vil være en prioritering man må gjøre i kommunale budsjetter, sier Sagen Helgø.

Nasjonal ordning

Stavangerordføreren mener tiden er inne for en nasjonal ordning. Men hun mener tidsbegrensningen kan fjernes slik at alle sakene blir behandlet likt, uavhengig av når de er fra.

Christine Sagen Helgø

– Hos oss i bystyret i Stavanger har det vært en tverrpolitisk enighet og ønske om å beklage og å gi ut en erstatningsutbetaling, sier Sagen Helgø.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Vi er ikke ferdig med disse sakene. Historien viser at det er behov for en felles nasjonal ordning, som ikke er begrenset i tid, sier ordføreren.

Oppreisningsordningen i Stavanger gjaldt bare de som opplevde overgrep før 1993. Ser vi på erstatninger til personer som mener de har blitt sviktet av barnevernet etter 1993, har Stavanger utbetalt om lag 5 millioner kroner.

Løsningene har variert fra gang til gang. Flere krav har blitt avvist og kommunen har vunnet i retten i flere av sakene.

– Det er jo ingen god situasjon. Særlig ikke for de menneskene dette gjelder.

– I sakene som ikke faller inn under ordningene er kravene til bevis mye strengere. Er det rettferdig?
– Det blir ofte urettferdig. Ofte er de erstatningsrettslige vilkårene ikke er oppfylt. Vi har noen saker til behandling i kommunen nå der det er tilfellet.

Nå stiller Stavanger seg til rådighet for å ta et ekstra ansvar.

– Det er fortsatt ikke for sent at Stavanger kan bli et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter, sier Sagen Helgø.

NRK har tidligere meldt at regjeringen stiller seg negativ til en nasjonal ordning. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier til NRK i forbindelsen med Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» at dette er kommunenes ansvar.

Etter dokumentaren ønsker imidlertid ministeren å legge til.

– Brennpunkt-dokumentaren gjør stort inntrykk, og jeg har stor sympati med Mona og hennes kamp.

Hun viser til de statlige ordningen for rettferdsvederlag som gjelder for blant annet barnevernsbarn. Og hun åpner døra litt for en gjennomgang.

– Nå skal vi snakke mye med KrF fremover, og jeg er sikker på at vi i fellesskap finner frem til gode løsninger.

Mona Anita kjemper for rettferdighet for sine 16 søsken, og bedre rettsvern for barn som har blitt sviktet av barnevernet. I dag er det slik at hvis du er blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep i barndommen, kan tilfeldigheter avgjøre om du har krav på oppreisning.

Se Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp».