Usikker framtid for trua fugl

En langvarig konflikt mellom bøndene og staten fører til at frivillige avtaler i stedet for tvang skal ta vare på den trua Svarthalespoven. Men hva avtalene skal inneholde er foreløpig uvisst.

Svarthalespove

Svarthalespoven hekker på grasmarkene ute mot kysten i Klepp kommune på Jæren. Uten ekstra tiltak er det fort gjort at både egg og unger blir tatt av slåmaskinen når graset blir høsta.

Foto: Mirko Thiessen / Wikipedia

– Svarthalespoven har levd et usikkert liv til denne dag, og det vil den fortsette med, er jeg stygt redd for, sier Per Kristian Austbø, assisterende fylkesmiljøvernsjef i Rogaland.

I flere år har han stått i en opphetet konflikt med bønder i Klepp om vernet av den trua fuglearten Svarthalespove.

Per Kristian Austbø

Per Kristian Austbø er fylkesmiljøvernsjef i Rogaland sier at svarthalespoven får svekka rettsvern, men håper på samarbeid med bøndene.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Rundt 20 par hekker midt i et av Norges beste grasdyrkingsområder. Da svarthalespoven i 2009 fikk status som prioritert art med sterkere vern enn andre trua arter, ble det vedtatt en forskrift som påla bøndene å utsette slåtten til hekketida var over midt i juli måned.

Møtte sterke reaksjoner

– Det var en katastrofe for bøndene, sier Kjell Harald Horpestad som er talsmann for 29 berørte grunneiere.

Reaksjonene førte til at bøndene fikk dispensasjon i 2012, 2013 og 2014.

Tellinger fylkesmannen i Rogaland har gjort, viser at 14 nye svarthalespove-unger overlevde i 2013, mens antallet i 2014 bare var mellom fem og åtte. Fylkesmannen mener en grunn er at slåtten i 2013 ble utsatt på grunn av værforholdene. Men grunneierne mener at ytre fiender som rev og måke, er en større fare for svarthalespoven enn bøndene.

Støtte til lavere status

For å skjære igjennom konflikten vil regjeringa nå frata svarthalespoven statusen som prioritert art. Høringsuttalelsene til forslaget viser at alle, utenom Norsk ornitologisk forening, mener at det er en god ide.

– Vi er opptatt av å få til ordninger som både blir akseptert og som virker. I dette tilfellet har de ikke virka slik en hadde ønska. Da må man tenke seg om en gang til, sier Per Kristian Austbø hos fylkesmannen.

Usikkerhet rundt avtaler

Åkerrikse

Frivillige avtaler med statlig kompensasjon til bøndene har fungert godt i arbeidet med å verne åkerriksa. Nå er håpet å få til lignende ordninger for svarthalespoven.

Foto: Wikipedia

Men svarthalespoven beholder statusen som svært trua art. Derfor er det en forutsetning at det blir satt i gang andre vernetiltak på frivillig basis. Hva de skal gå ut på er foreløpig uvisst, og blir etterlyst i flere av høringsuttalelsene.

Talsmann for grunneierne, Kjell Harald Horpestad, tror det skal være mulig å få bøndene med på frivillige avtaler, hvis de får tilfredsstillende kompensasjon.

– Vi har allerede satt i gang kurs i det som kalles fuglevennlig slått. Det tar litt lengre tid, og innebærer også en del registreringsarbeid, sier han.

Og Fylkesmiljøvernsjef Per Kristian Austbø håper på en statlig kompensasjonsordning, slik det er for en annen trua art, åkerriksen.