Om 70 år har de fanget utslipp fra 3600 biler

Flere hundre tusen grantrær skal hjelpe Norge til å få ned utslippene av klimagassen CO₂. – Grønnmaling av et svært kontroversielt prosjekt, mener Naturvernforbundet.

Nyplantet grantre

I løpet av tre år er det plantet over 250.000 grantrær i Tysvær i Rogaland. Disse er en del av regjeringens klimaskogprosjekt, og skal bidra til å binde opp CO₂.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

I de grønnkledde bakkene i Tysvær i Rogaland er det plantet tusenvis av grantrær det siste året. De aller minste kan så vidt skimtes nedi gresset.

– Vi har lyst til å bidra til å bedre klimaet. Det er ikke tvil om at vanlig norsk gran binder CO₂. Det er den tresorten i Norge som binder aller mest av klimagassen, sier skogbrukssjef i Tysvær kommune Jan Erik Larsen.

Skogbrukssjef Jan Erik Larsen i Tysvær

– Skogplanting og binding av CO₂ er noe som fenger både meg og eierne av skog, sier skogbrukssjef Jan Erik Larsen i Tysvær.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

I Norge slippes det ut over 50 millioner tonn CO₂ i året. Innen 2030 har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 prosent. Å plante trær er en del av tiltakene i klimaforliket til regjeringen.

Tiltaket er i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel og EU.

Rogaland er sammen med Nordland og Nord-Trøndelag med i pilotprosjektet. I hele landet er opp mot 6000 dekar nå kledd med små trær som en gang skal bli skog.

Skog billigere enn CO₂-rensing

– Skog er en av de mest kostnadseffektive metodene for å binde CO₂. Det koster 20 kroner per tonn å plante skog, mens et renseanlegg kommer på 1500 kroner per tonn, sier Ingeborg Anker-Rasch, prosjektleder i Planting for klima i Rogaland.

Ingeborg Anker-Rasch

Ingeborg Anker-Rasch, prosjektleder i Planting for klima i Rogaland.

Foto: Kees A. Z. Fjellvang / NRK

Når skogen i Rogaland er hogstmoden, vil den ha bundet 350.000 tonn CO₂, ifølge prosjektlederen.

– Det tilsvarer utslippet fra 3600 biler hvert år, sier Anker-Rasch.

Naturvernforbundet har i lang tid vært svært kritiske til klimaskogprosjektet. Ifølge fagleder Arnodd Håpnes tar skogplanting altfor lang tid.

Arnodd Håpnes

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Foto: Jo Straube

– Klimaskogprosjektet vil jo først ha en virkning om 40–60, år når trærne begynner å bli store. Og det er meget omdiskutert om det i det hele tatt vil ha en positiv effekt, sier han.

Håpnes peker på den såkalte abedo-effekten. Den går ut på at de mørke grantrærne vil varme opp jorda under og slik fange varme om vinteren.

– Det finnes klimatiltak som er mye mer effektive, sier han.

– Truer artsmangfoldet

Videre mener Håpnes at klimaskogprosjektet truer artsmangfoldet.

– Dette er en grønnmaling av et svært kontroversielt prosjekt. Norsk gran plantes på Vestlandet og i Nordland, utenfor sitt økologiske utbredelsesområde. Bruk av fremmede arter ødelegger naturen i disse områdene.

Ingeborg Anker-Rasch peker på prosjektet er et pilotprosjekt, og at det selvsagt kan komme til å endres ut fra erfaringene de gjør seg underveis.

Kårstø

I løpet av to år er det plantet vel 250.000 grantrær i Tysvær. I kommunen er også gassbehandlingsanlegget Kårstø. Det slipper ut over 1 million tonn CO₂ i året.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Zero: – Dette trengs

Miljøstiftelsen Zero støtter skogplantingen, men mener det ikke på langt nær er nok for å nå målet om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030.

– Jeg tror å plante skog er et av tiltakene vi trenger for å løse klimautfordringen. Men vi må fortsatt stoppe bruken av fossilt råstoff, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad.

Nå skal Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet se på erfaringene som er gjort, og komme med sine anbefalinger til departementene tidlig neste år.