Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO₂ i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Les også:
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB
Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO₂-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
Les også:
Les også:
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Les også:
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at
utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
Slaktes av Bellona
Oljenæringas veikart for utslippskutt i offshoresektoren kommer for sent, er for lite ambisiøs og fortjener ikke offentlig støtte, mener Bellona.
Det er fint at de vil redusere utslipp, se på CO2-fangst (CCS), hydrogenproduksjon og andre tiltak. Men det er 20 år for seint. Dette er tiltak den samme industrien svært aktivt har jobbet imot, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Å be staten om 5,5 milliarder kroner for å gjennomføre tiltakene, representerer ifølge Hauge frekkhetens nådegave fra en industri som mottar store skattefordeler og mye
forskningspenger.
– Men det er dette som kjennetegner Norsk olje- og gass-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er frekk som en flatlus, sier Hauge