Ny rapport hevder klimamålene er like billige som et Netflix-abonnement

– Et Netflix-abonnement høres ikke så kjempeille ut når man forhåpentligvis skal redde jorden, sier Selma Skogly, økonomistudent ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Vi treffer henne og studievennene i kantina på UiS. De er midt i jobbingen med en eksamensoppgave om vindkraftutbygging.

Studentene blir midt sagt overrasket over konklusjonen i en ny rapport fra konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG).

Rapporten sier nemlig at det ikke vil koste så mye penger å kutte alle klimautslipp i Norge innen 2050.

Dette til tross for at det er en formidabel utfordring. I 2020 slapp Norge ut 49,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er en nedgang på 4,2 prosent siden 1990.

Skal vi nå FNs klimamål og bli klimanøytrale innen 2050 må vi klare å kutte absolutt alle utslipp på like lang tid.

For å få til dette må vi investere hele 1600 milliarder kroner i fornybar energi, CO₂-fangst og -lagring, energieffektive bygg og andre klimatiltak, ifølge rapporten.

Men den samme rapporten sier at disse investeringene etter hvert vil lønne seg. Det norske folk vil derfor ende opp med en sluttregning på 250 milliarder kroner.

– Det svarer til 1600 kroner per person per år fram til 2050. Det er billigere enn et Netflix Premium-abonnement, sier Robert Hjorth, som er partner i den norske delen av BCG og medforfatter av rapporten.

Mener havvind er nøkkelen

I dag koster et Netflix Premium-abonnement 1908 kroner i året.

Prisen per person for å redde klimaet er altså lavere, ifølge rapporten.

For å komme fram til dette regnestykket har Hjorth og kollegene blant annet analysert klimastatistikk og snakket med nærmere 100 ledere i «store bedrifter» i Norden.

Den kanskje viktigste nøkkelen for å gjøre Norge klimanøytralt er å investere massevis i havvind, ifølge rapporten. Poenget er at dette vil gjøre strømmen billigere, noe som igjen vil være gunstig for næringslivet og folk flest.

– I Norge har vi noen av de beste vindressursene i verden. Vi har mulighet til å bygge en sterk leverandørindustri til offshore vind som vi kan eksportere til utlandet, sier Hjorth til NRK.

Enklere sagt enn gjort

Men dette er enklere sagt enn gjort. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager hvert år prognoser over framtidens kraftproduksjon. De tror det i 2040 vil produseres 7 TWh fra norsk havvind. Til sammenligning produserte norsk vannkraft 140 TWh i 2020.

En av grunnene til at NVE har såpass lave estimater, er at havvind er dyrt i Norge. Og grunnen til det er at Norge er dårlig egnet for bunnfaste vindturbiner. Det er for dypt, og så er bunnforholdene kompliserte, ifølge en rapport fra NVE.

Konsulentene i BCG mener derfor at potensialet er størst for flytende havvind her til lands. Problemet er bare at denne teknologen fortsatt er på utviklingsstadiet. Equinor tror ikke det kan bli lønnsomt før i 2030.

– Jeg er helt enig i at dette blir vanskelig, men det er ikke et ja- eller nei-spørsmål til flytende havvind. Flytende havvind vil bli en viktig del av framtidens løsning. Spørsmålet er om Norge vil være med å utvikle kompetansen og ta del i det enorme vekstpotensialet som ligger i flytende havvind. Hvis ikke vil kompetansen bygges utenlands.

Hjorth innrømmer at scenarioet med at det vil koste like lite som et Netflix-abonnement, er et idealmål.

– Dette krever at omtrent alt blir gjort riktig, men det er realistisk, sier han.

• LES OGSÅ: Grønt lys for havvind – folk flest får milliardregning, frykter opposisjonen

– Handler ikke egentlig om penger

Klimaforsker Steffen Kallbekken ved Cicero tviler på det er realistisk.

– Basert på historien er ikke dette særlig sannsynlig, men det er teoretisk mulig, sier han.

Ifølge Kallbekken er rapporten fra BCG svært teknologioptimistisk og peker på at den hopper bukk over ting som naturinngrep og folkelig motstand mot store utbygginger og ukjent teknologi.

– Når det gjelder flytende havvind er det i dag kostnadene som er den største utfordringen, men hvis vi løser det, hvor mange turbiner vil da være akseptabelt å bygge - i forhold til fugler, skipstrafikk og fiskeri?

Kallbekken tror altså at det vil koste mer enn et Netflix-abonnement i året å kutte alle utslippene. Mye mer.

Han minner om at statens egne eksperter mener prisen for å kutte 50 prosent av utslippene i Norge vil koste 3000 kroner tonnet.

– Men ifølge BCG-rapporten kan prisen per tonn komme ned i 200 kroner. Det er en ekstrem forskjell.

Også Kallbekken sier at «alt må klaffe» for å komme ned i Netflix-pris.

– Kostandene må falle veldig mye, folk og næringsliv må ønske å ta teknologien i bruk og ikke yte motstand, og politikerne må få til dette ved hjelp av kostandseffektive tiltak, sier klimaforskeren.

Heller ikke studentene i kantina er veldig optimistiske. Selma Skogly mener politikerne må få fingen ut.

– Teknologimessig kan Norge få et fortrinn når det gjelder havvind, men det går såpass sakte at vi virkelig må satse for få det til i nærmeste framtid, sier hun.

• LES OGSÅ: Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft