NRK Meny
Normal

Ny pengemodell reduserte antall elever med spesialundervisning

I Sandnes gikk antall barn som trenger spesialundervisning ned, da kommunen begynte å fordele pengene ut til skolene annerledes. Nå vil Stavanger lære av Sandnes.

Kåre Andreas Folkvord

Ved Aspervika skole i Sandnes er de opptatt av å tilpasse undervisningen. –Kommunen har færre elever som får spesialundervisning nå enn tidligere, sier rektor Kåre Andreas Folkvord.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Kurvene har flata ut for Sandnes sin del, når det gjelder hvor mange prosent som får spesialundervisning.

Rektor ved Aspervika skole, Kåre Andreas Folkvord, viser fram grafene som viser at at antallet som trenger ekstra hjelp begynte å dale for fem-seks år siden.

Større forutsigbarhet i Sandnes

I 2009 begynte Sandnes å fordele penger til spesialundervisning i skolene på en helt ny måte.

Før den nye modellen var det store forskjeller i utbetalingene til hver skole, alt etter hvor mange elever med ekstra behov de hadde.

– Da kunne pengene vi fikk variere stort fra år til år. Og det kunne hende at vi midt i skoleåret mistet ressurser, sier Folkvord.

Men nå opplever han at økonomien er mer forutsigbar.

– Som rektor syns jeg dette er en bra modell. Vi har muligheten til å planlegge langsiktig, og det blir liten variasjon fra år til år. Den variable faktoren er ikke knytta opp til spesialundervisningen, sier han.

Bekymrer foreldrene

Nina Bøhnsdalen

Nina Bøhnsdalen i Kommunalt Foreldreutvalg i Stavanger.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Nå vil Stavanger se til nabobyen i sør, og skolesjefen bruker elementer fra modellen i Sandnes i sitt forslag til ny tildelingsmodell. Men foreldre i Stavanger-skolen er skeptiske til å endre dagens ordning.

– Vi får tilbakemelding fra foreldre, og er også selv bekymra, for hvordan en ny modell vil slå ut for hver enkelt skole, sier Nina Bøhnsdalen i Kommunalt Foreldreutvalg.

Hun tror at antall elever som trenger spesialundervisning også vil gå ned i Stavanger, ved innføringen av ny modell, men er ikke nødvendigvis sikker på om det er positivt.

– Jeg er ikke sikker på om den nye modellen vil være en sikkerhet for at de elevene som har behov for ekstra hjelp, vil få det, sier hun.

Mener modellen er stigmatiserende

Gunn Reidun Tødnes Aaserød, Utdanningsforbundet i Rogaland

Gunn Reidun Tødnes Aaserød, Utdanningsforbundet i Rogaland.

Foto: Inger Johanne Stenberg

I Sandnes er tildelingsmodellen helt flat, og skolene får penger ut i fra antall elever på skolene. Men i Stavanger vil de fordele ulikt mellom bydelene, alt etter hva levekårsundersøkelsen viser.

Utdanningsforbundet mener dette er en stigmatiserende måte å fordele pengene på.

– Det kan godt være at barn, som bor i såkalte ressurssterke bydeler, har store behov. Vi frykter at de ikke får den hjelpen som de trenger, på grunn av at levekårsundersøkelsen slår negativt ut for dem, sier leder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes Aaserød.

– De skal ta penger fra enkelte skoler og flytte midler fra ungdomsskolen til barneskolen, står det i forslaget til skolesjefen, sier Bøhnsdalen.

Bør foreldre i Stavanger-skolen være bekymra?

– Ja, det syns jeg de bør være, er hennes klare svar.

Ønsker ikke den gamle modellen tilbake

I Sandnes kan de ikke tenke seg å gå tilbake til den gamle modellen, som er tilsvarende den Stavanger nå har.

De mener elevene som trenger spesialundervisning får en like god hjelp som de fikk før omleggingen.

– Etter mitt perspektiv er kvaliteten vel så god nå. Jeg tror det er lurt å se på hvordan pengene fordeles best mulig. En lik fordeling mellom skoler er noe jeg verdsetter, og syns det blir feil dersom elevene blir brukt som middel for å få mer penger, sier Folkvord.

Tenkte skoleledere i Sandnes mer kynisk med den gamle modellen?

– Det tror jeg ikke, og jeg håper ikke det. Vi har fått rettet oppmerksomheten enda mer på å tilrettelegge undervisningen bedre for alle, så kalt tilpassa opplæring. Når du har fokus på noe, så øker bevissthetn på det du holder på med, sier han.