Vil ha flere ungdom til sjøs

– For oss studenter er dette utelukkende positivt. Det vil skape flere arbeidsplasser og gi oss flere muligheter, sier Andreas Tøsse som studerer ved Høgskolen på Vestlandet i Haugesund.

Regjeringen vil i løpet av året innføre et nytt lovverk som sørger for at alle skip som ferdes i norsk farvann og på norsk sokkel, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Tøsse forteller at flere var skeptiske til jobbmulighetene nautikkutdannelsen ville gi da han fortalte at han ville til sjøs.

– De sa at det ikke er sikkert at det jobb til deg når du kommer ut. Dette lovforslaget vil jo hjelpe andre studenter som vil jobbe på sjøen til å velge den retningen jeg har valgt.

Rekruttering og sosial dumping

Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran vil trolig innen påske sende det nye lovforslaget til Stortinget. I tillegg vil han sosial dumping til livs, også på sjøen.

– Det er viktig at norske sjøfolk ikke utkonkurreres på hjemmebane av sjøfolk som har helt andre vilkår. Dette handler om kampen mot sosial dumping, å ha skikkelige spilleregler og bedre rekruttering til sjømannsyrket, sier Skjæran.

Tall fra Sjømannsforbundet viser at fire av fem skip som trafikkerer norske havner har utenlandsk mannskap og utenlandsk flagg.

– Regjeringen har bestemt at vi skal rydde opp i norsk arbeidsliv. Det vil si at alle som går på jobb i Norge skal ha skikkelige vilkår. Den opprydningen skal også skje på havet, sier Skjæran.

Må ha lik konkurranse

Mange av skipene som besøker norske havner med enten gods eller passasjerer har utelukkende utenlandsk mannskap med lønn som er langt under det norske sjøfolk får.

Det gjør at norske rederier med norske sjøfolk om bord enkelte ganger har en håpløs kamp om å vinne oppdrag.

– Når vi skal ut langs kysten å kjempe om oppdrag, har vi ikke sjans. De utenlandske konkurrentene våre seiler med lønninger som er både 40, 50 og 60 prosent under det vi gir våre folk, sier Jan Erik Einarsen, som støtter det nye lovforslaget.

Einarsen er en av tre brødre som eier og driver sandfrakt-rederiet Sveholmen shipping på Karmøy. Av rederiets 40 ansatte er 10 utenlandske, men alle får norsk lønn.

Einarsen mener det blir helt avgjørende at det nye lovverket blir fulgt opp av myndighetene.

– Hvis det finnes smutthull eller måter å komme seg unna loven på er det kritisk. Det må være et kontrollregime som fanger opp alt slik at dette ikke bare blir en gimmick. Da vil norske rederier bare prise seg enda mer ut av markedet, og forslaget får motsatt effekt, sier Einarsen.

Skepsis i Rederiforbundet

Norges Rederiforbund er for norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som bare seiler i norske farvann, men skeptiske til å lovregulere dette for skip som også seiler internasjonalt.

– Skip seiler mellom ulike land og ingen land har like lønnsforhold, og jeg tror alle forstår at lønnen om bord på et skip ikke kan variere mellom hvilke land en seiler til og fra, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

Rederiforbundet hadde to medlemmer med i Holmefjord-utvalget som i fjor anbefalte at det innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip som transporterer gods og passasjerer mellom norske havner.

Internasjonalt er situasjonen en annen, mener Solberg.

– Det er etablert et velfungerende system internasjonalt hvor det forhandles tariffavtaler med sjøfolk fra ulike land. Vi må finne gode løsninger som sørger for at norske rederier blir konkurransedyktige også i utlandet, sier Solberg.

Sjøfartsdirektoratet skal kontrollere

At rederiene som seiler i norske farvann og jobber på norsk sokkel, faktisk kommer til å lønne de ansatte etter norske vilkår, skal kontrolleres av Sjøfartsdirektoratet.

Norge blir det første landet som innfører slike regler.

– Vi skal følge opp denne loven, men derfor er det også veldig viktig at direktoratet får lov til å gi sine faglige innspill. På den måten sikrer vi at loven blir best mulig, og at vi reelt sett får muligheten til å følge den opp, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Om alt går etter planen skal loven vedtas av Stortinget i høst. Da kan de som ønsker å jobbe på sjøen gå en tryggere framtid i møte.

For nautikkstudent Andreas Tøsse går turen ut på et norsk skip i internasjonalt farvann når utdanningen er over.

– Jeg har vært så heldig å få plass som kadett på en brønnbåt som seiler utenfor Irland. Jeg begynner der 1. juni, dagen etter siste eksamen, smiler Tøsse.