– Ja, dette er en merkedag, sier Roar Lima Grødeland.
Den unge bonden på Orre på Jæren kunne i dag by alle interesserte på pølser og kake i sitt splitter nye grisehus.
Kraftig brann
Kontrasten er stor til 24. august i fjor. Da ble han ramma av alle bønders største mareritt. En kraftig brann raserte grisehuset og tok livet av 100 sugger og rundt 400 grisunger.
- LES OGSÅ:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Brannen spredte seg raskt og ubønnhørlig. Det utvikla seg farlige gasser og røyk. Folk som forsøkte å få ut dyra, måtte få ekstra oksygen, og to røykdykkere fikk lettere brannskader. Brannvesenet slet også med å få nok vann til slokkingen.
Men bonden la snart tragedien bak seg og bestemte seg for å se framover.
– Vi brukte ikke lang betenkningstid før vi bestemte oss for å bygge opp igjen. Vi brukte energien på å planlegge et nytt grisehus som skal gjøre det mulig for oss å fortsette å drive med dette i ennå 20 til 25 år, sier Grødeland.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Spesielt år
Året etter brannen har vært en spesiell tid. Seinere på året ble Roar Lima Grødeland kåra til Årets unge bonde 2010.
– Det har vært et år med veldig mange både oppturer og nedturer. Det har vært et veldig spesielt år – og det har gått kjempefort også, sier han.
Nå har han fått et moderne grisehus som det ikke er mange av på Jæren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Du vet, mentaliteten på Jæren er at vi bygger litt stein på stein og tar påbygg på påbygg etter hvert som økonomien tillater det. Så det er jo litt spesielt at nå er det et komplett hus som kommer opp, og som inneholder både bedekning og fødeavdeling og smågrisavdeling, sier Grødeland.
Siste mote for grisene
I det nye grisehuset skal han ha rundt 100 purker i produksjon. De skal få gå fritt rundt og benytte seg av et helt moderne fôringsanlegg. Det nye huset er også utstyrt med varmepumpe som får ned energiforbruket.
Og det kan bli folksomt i grisehuset i tida framover.
– Når du vet at purka griser to ganger i året og kan få opptil 20 unger så blir det en del smågris i løpet av et år, sier Roar Lima Grødeland som har fått god hjelp fra mange til å komme på fote igjen.
– Både innleide arbeidsfolk og familie og svigerfamilie har stått på for fullt, og det er jeg svært takknemlig for, sier den unge bonden.