– Vi bruker PC i en del fag på skolen når vi leser. Jeg synes det er slitsomt noen ganger, spesielt hvis det er lange tekster, sier Tobias Kjeilen Eilertsen (14), elev ved Grødem skole i Rogaland.
Han er én av svært mange som bruker digitale medier, som datamaskin og nettbrett, i stedet for tradisjonelle papirmedier i skolearbeidet.
Digitaliseringen har for lengst påvirket hvordan vi leser, og flere norske skoler fremmer skjermlesing som et alternativ til vanlig lesing og skriving. Det kan være problematisk, viser ny forskning.
– Leseforståelsen vår blir dårligere, og vi overvurderer ofte hvor godt vi har forstått teksten når vi leser på skjerm kontra papir, sier Anne Mangen, professor ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger.
Lese mellom linjene
Denne uken la forskere frem en såkalt «metaanalyse» under en konferanse på Universitetet i Stavanger. Metaanalysen er et slags sammendrag av 56 ulike studier. Mer enn 200 forskere i over 30 land og 170.000 deltakere har vært involvert.
Alle resultatene er i favør av papiret, ifølge Mangen.
– Leseforståelsene er bedre på papir. Forskjellen er større i lengre tekster, og når det gjelder dybdeforståelse, altså når teksten krever at du trekker slutninger og leser mellom linjene framfor å huske detaljer og faktakunnskap, sier hun
Hun mener samfunnet bør ha et nyansert syn på bruk av digitale medier til å fremme alle typer lesing.
- Les også:
Sliter med å lese lange tekster
Professor ved Lesesenteret til UiS, Anne Mangen, mener alle bør ha en balansert mediediett som kombinerer både skjerm og papir.
Foto: PrivatResultatene viser hvordan bruken av digitale medier i stedet for «gammeldags» papir er i ferd med å svekke deler av leseforståelsen, og dermed også andre viktige kognitive evner.
– Evnen til å tenke abstrakt, se ting i perspektiv og foreta kritiske analyser er noen av ferdighetene som svekkes hvis vi ikke er i stand til å lese og forstå lengre tekster, sier Mangen.
Nye medievaner gir ikke lenger barn og unge lesetreningen de trenger, og skumlesing har blitt den nye lesingen. Flere sliter med å lese lengre, tyngre og komplekse tekster, ifølge forskerne.
– Det er nære sammenhenger mellom hva vi leser og hvordan vi tenker. Da må man spørre seg: Hva går tapt hvis vi ikke klarer å lese komplekst, skriftlig materiale lenger?
Godt med variasjon
Lese- og skriveferdigheter krever aktiv innsats og mengdetrening. Konsekvensene av digitaliseringen kan være at barn og unge ikke blir fullverdige lesere og skriftbrukere.
– Resultatene bør påkalle oppmerksomhet til temaet. Vi må tenke på verdien av dybdelesing, og hvordan vi kan ivareta en balansert mediediett i skolen, sier Mangen.
Tobias Kjeilen Eilertsen tror variasjon er løsningen på problemet.
– Bøker har faktabokser, bilder og farger, mens PC fungerer bra til kortere tekster og hvis man vil zoome. Jeg synes det er godt med litt variasjon, sier Eilertsen.
Statssekretær: – Ikke noe enten-eller
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet har ikke sett forskningsresultatene ennå, men sier hun vil se nærmere på det.
– Det er viktig at alle elever får gode leseferdigheter tidlig. Samtidig er det slik at vi lever i en digital verden, og elever må beherske lesing både på skjerm og papir. Det er ikke noe enten-eller, sier Høistad Sjøberg.
Hun mener skolehverdagen påvirkes både av lærerplanene og lærernes opplegg for opplæringen.
– Fra i høst har vi styrket kravet om tidlig innsats dersom elever blir hengende etter i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Lærerne har stor frihet i hvordan de legger opp undervisningen, men det er viktig at elever som strever får rask hjelp. Lærerne må også gjøre avveininger i arbeidet med når det passer å ta i bruk digitale verktøy og når penn og papir fungerer best.
Mer dybdelæring
Statssekretæren sier de allerede er i gang med en fornyelse av fagene i skolen, og høsten 2020 vil nye læreplaner være på plass.
– Det for tidlig å si nå hva disse læreplanene vil inneholde om det å lese på skjerm og papir, men vi har allerede bestemt at det skal legges større vekt på dybdelæring. Elevene vil få bedre mulighet til å utvikle sin forståelse av begreper og sammenhenger i tekst. I norskfaget skal det for eksempel legges mer vekt på å bruke mer utforskende metoder på barnetrinnet for å sikre bedre progresjon og forståelse i faget, sier Rikke Høistad Sjøberg.
- Les også:
