– Hold fast, hold fast! Dette var godt samarbeid, ja! Har du sett?! sier fagarbeider Sture Mønich.
Femåringene flytter benken kontrollert bort til den andre enden av rommet på Tjodmarka barnehage på Grannes i Sola. Poenget er å klare å bære benken sammen – å samarbeide.
Barna vet det ikke selv, men opplegget de nå er en del av kalles Lekbasert læring og er utviklet av forskere fra universitetene i Agder og Stavanger. Det dreier seg om forskjellige aktiviteter og leker, men hvor målet hele tiden er at førskolebarna skal lære noe.
Forskerne har testet opplegget på 71 barnehager i Agder og nå er resultatene klare.
– Vi ser at hvis vi får med oss alle barnehager til å jobbe litt hver dag med lekbasert læring, får barna et bedre utgangspunkt før skolestart, sier professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger (UiS), som er en av prosjektlederne.
Det såkalte Agderprosjektet har tatt fem år og kostet 42 millioner kroner. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, i tillegg til Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og kompetansefondene og fylkeskommunene i Agder.
– Bedre i matte og språk
Mange av barna som gjennomførte Lekbasert læring hadde:
- Positive resultater i matematikk, språk og såkalt selvregulering. Effekten var spesielt stor i matematikk.
- Læringsgevinsten vedvarte ett år etter skolestart.
Selvregulering handler om vår evne til å styre egne tanker, følelser og atferd.
– I tillegg rapporterte barnehagelærerne at førskoleopplegget var meningsfullt og kjekt å jobbe med for både barn og voksne, sier Rege.
Men det var bare barn som hadde lite læringsopplegg i utgangspunktet, som opplevde en effekt. Barn i barnehager med mye læring, opplevde ingen effekt.
Store forskjeller
Forskningen avdekket også at det er store forskjeller mellom barnehagene når det gjelder hva barna lærer. Og det var barna i de «dårligste» barnehagene som fikk mest igjen for Lekbasert læring.
Den andre prosjektlederen, Ingunn Størksen, som også er professor ved UiS, mener forskjellene er for store.
– Det skal ikke være et lotteri hvilken barnehage barn kommer i med tanke på hva de skal få med seg fra barnehagen, sier hun.
Størksen legger til at Lekbasert læring jevnet ut forskjellene mellom barnehagene: Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser uavhengig av hvilken barnehage de gikk i, påpeker hun.
Kunnskapsministeren Jan Tore Sanner (H) erkjenner at det er store forskjeller mellom barnehagene.
– Det er bakgrunnen for at vi har innført en tydeligere rammeplan for barnehagene, men også for at vi har innført en bemanningsnorm og skjerpet pedagognormen, sier han.
– Ikke overrasket
Agderprosjektet har siden oppstarten for fem år siden fått mye kritikk – særlig fra Utdanningsforbundet og andre forskere, men også fra mammabloggere.
Professor Solveig Østrem ved OsloMet – storbyuniversitetet er en av de mest markante kritikerne. Hun mener Agderprosjektet har brukt 42 millioner på å finne ut noe som man allerede visste.
– Det er ikke så veldig overraskende at man ved å drille barn på bestemte ferdigheter åtte timer hver uke finner ut de ett år seinere er gode på det de ble drillet på, sier Østrem.
OsloMet-forskeren mener Agderprosjektet tar sikte på å endre norsk barnehage slik vi kjenner den. Østrem påpeker at dagens rammeplan for barnehagen vektlegger lek, læring og omsorg, men ikke den type målbare ferdigheter som i Agderprosjektet.
– Det de i praksis har gjort er å innføre en helt ny barnehage, en helt ny læreplan for barnehagen som ikke har vært gjenstand for åpen diskusjon.
– Et verdispørsmål
Om vi skal innføre slike metoder i barnehagen er derfor et verdispørsmål. Spørsmålet er hva man vil med barnehagen, ifølge Østrem.
– Hvis spørsmålene er: Hva er et godt liv? Hva er en god barndom? Hvordan kan vi gi barn livsmot og tro på seg selv? Hvordan kan vi hegne om barnedommens egenverdi? Da er det en særdeles dårlig ide å innføre et sånt opplegg, sier professoren.
– Men hvis det man vil med barnehagen er å disiplinere barn, og lære dem å bli gode å svare riktig på tester. Da kan man vurdere å innføre en sånn type barnehage.
Kunnskapsminister Sanner er ikke redd for at et slikt opplegg vil endre barnehagen totalt. Han oppfordrer heller barnehagene til å ta i bruk Lekbasert læring.
– For meg er det viktig at barnehager skal være lek, men det går an å stimulere barnas språkferdigheter og sosiale ferdigheter gjennom lek. Og denne rapporten er et veldig godt eksempel på at det lar seg gjøre. Og så har jeg tillit til at pedagogene og lederne i barnehagene finner gode opplegg for sine barnehager, sier kunnskapsministeren.
– Barnehagelærerne har vært med
Professor Ingunn Størksen mener Østrem ikke forstår at Lekbasert læring er utviklet i samarbeid med barnehagelærere.
– Det er nemlig norske barnehagelærere som har vært med å lage dette opplegget, og det er ikke så forskjellig fra det vi allerede har i mange barnehager, sier Størksen.
Hvis dette var veldig forskjellig fra vanlig praksis skulle man tro at barn i alle barnehager fikk effekt av opplegget, men slik var det ikke, påpeker UiS-professoren.
– Det er kun blant barna i barnehager med lite læring i utgangspunktet vi ser at opplegget gjør en forskjell. I barnehager med mye læring fra før så vi ingen effekt av førskoleopplegget. Det tyder på at noen barnehager allerede jobber godt med læring.
Avviser testing
UiS-professoren avviser at Lekbasert læring dreier seg om testing og måling.
– Det stemmer ikke at vi har drillet barn. Vi har gitt barn mulighet til å utforske tema sammen med barnehagelærerne, men vi har ikke drevet med noe pugging og at barna skal lære det og det, sier hun.
Størksen mener deres opplegg gjør at barn leker mer i barnehagen, ikke mindre.
– Alt er lekbasert, og barnehagene som har deltatt, sier at femåringene faktisk leker mer og sitter mindre ved pulten med dette opplegget, sier hun.
Daglig leder i Tjodmarka barnehage, Ragnhild Eielsen Wiig, bekrefter det siste.
– Ungene synes det er fantastisk! De spør om å få være med, de vil mer, Dette er noe som både barn og voksne synes det er gøy å få gjøre sammen, sier Wiig.