Forskere har fulgt 1300 barn i ti år

Hopp til innhold

Hva er det som gjør at noen barn enkelt lærer å lese, skrive og regne, mens andre ikke?

Ny norsk forskning viser at svaret kan ligge i barnehagen.

– Studien vår viser at treåringer med svake ferdigheter også presterer dårligere på skolen, sier Elin Kirsti Lie Reikerås.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder «Stavangerprosjektet – Det lærende barnet».

Sosial kompetanse, motorikk, språk og matematikk. Forskerne har sett på barns mestring og utvikling fra de var drøyt to til ti år gamle.

Nå er resultatene klare.

Motorikk kobles til matte

Forskere har fulgt over 1300 barn i ti år. Resultatene av forskningsprosjektet viser at det er stor spredning i hva barn kan og mestrer allerede når de er to og et halvt år gamle.

Forskningen viser blant annet at barn som har gode motoriske ferdigheter med ball, samt mestrer å klatre eller å pusle – også gjør det bra i matte.

– Er det sant? Det visste jeg ikke, sier Våga som syns at han er passe god til å klatre og også passe god i matte.

Hensikten med det store forskningsprosjektet er å gi rett hjelp tidlig. Barna som er kartlagt går nå i 6. 7. og 8. klasse.

Anna Refvik Hammershøj og Lauritz Våga går nå i 6A på Våland skole i Stavanger. De er blitt forsket på nesten hele livet – uten å selv vite det.

– Jeg tror jeg har hjulpet forskerne til å vite litt mer om barn, om hvordan barn skal lære i framtiden, sier Hammershøj.

I løpet av forskningsperioden har antall barn som henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste før de begynner på skolen, gått kraftig opp i Stavanger kommune. Samtidig har antall barn som nå må ha spesialundervisning på mellomtrinnet i skolen, gått ned.

– Når vi snakker om tidlig innsats, kan vi ikke vente til barna nærmer seg skolestart. Vi må begynne før de er tre år, og se etter de ungene som trenger den ekstra støtten og hjelpen, og sette inn tiltak allerede da, sier Reikerås.

Jenter mot gutter

Stavangerprosjektet viser at barn har tydelige kjønnsforskjeller allerede som toåringer. Jentene starter mye bedre enn guttene på alle områder.

Sondre Bjøkne er pedagogisk leder i Tjodmarka barnehage. Han opplever ikke at avstanden mellom jenter og gutter er like stor som studien nå viser.

– Jeg er litt overrasket over resultatene. Gutter er gjerne litt annerledes i leken og gjør mer fysiske ting. Jenter har mer tid til å sette seg ned. De velger litt rolige aktiviteter og litt mer samtale i den frie leken, sier han.

Reikerås mener det er de som jobber i barnehagen som har best sjans til å finne de barna som er i fare for å utvikle vansker, både kognitivt og motorisk.

– Kvaliteten i barnehagene er altfor varierende og den spesialpedagogiske kompetansen er ikke veldig høy. Selv om mange barnehager er kjempeflinke, må en bli enda bedre, sier hun.

Nå kan Stavangerprosjektet få betydning for den kommende barnehageutdanningen i Norge.

Kunnskapsdepartementet har bedt forskningslederen om gi råd til en bedre lærerutdanning for skole og barnehage.

Les også: Språksvake barn faller utenfor leken

Hovedfunn i Stavangerprosjektet:

Utvikling innenfor språk, matematikk, sosial kompetanse og motorikk er tett knyttet sammen. For eksempel:
- Barna med sterke språklige ferdigheter har bedre sosial kompetanse og deltar mer aktivt i lek enn de med svake språklige ferdigheter.
- Gruppen av barn med svak motorikk har også svake matematiske ferdigheter, mens gruppen med god motorikk har også gode matematiske ferdigheter.
Kjønnsforskjellene er tydelige i barnehagealder
- Jentene har bedre ferdigheter enn guttene i barnehagealder innen språk og matematikk, de er mer selvstendige, mestrer hverdagsferdigheter som påkledning bedre, er mer sosialt kompetente, leker mer med andre, og har bedre finmotorikk.
- Gutter deltar mindre enn jenter i aktiviteter som lesing, sangleker og rollelek
- Bare innen grovmotorikk, regellek og mer avansert konstruksjonslek er jentene og guttene like gode.
Flerspråklige barn
- Ved 2 ½ årsalder er det stor forskjell på norskspråklige og flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter og denne forskjellen vedvarer gjennom barnehagealder
- Norskspråklige barn har bedre sosial kompetanse enn flerspråklige når de er 2 ½ år, men denne forskjellen utjevnes i barnehagealder.
- Mengden av norsk som brukes i hjemmet har stor betydning for flerspråklige barns norskspråklige utvikling. Gruppen der norsk i liten grad brukes i hjemmet har dårligere norskspråklige ferdigheter enn gruppen som bruker en del eller mye norsk hjemme, det er ingen forskjell mellom de sistnevnte gruppene.
Mange av barna som er svake ved 2 ½ år er ikke i den svake gruppen to år senere, men en del av disse finner vi igjen blant de svakeste i skolen
De barna som har svake ferdigheter gjennom barnehagealder finner også i de svake gruppene i skolen
I forhold til regneferdigheter i skolen finner vi at gruppen som hadde svake ferdigheter i matematikk når ved 2 ½ år har svakere resultater både i 2. og 5.klasse enn de med middels og sterke ferdigheter når de var 2 ½ år.
For kullene i Stavangerprosjektet var det en økning av oppmeldinger i barnehagealder, men når de kom på mellomtrinnet var det en nedgang.
PPT melder om tidligere og bedre begrunnede oppmeldinger