Med helsepersonell på nettbrettet i stua følte Trond seg trygg

Nyoperert for tarmkreft fikk Trond Ebbestad unik oppfølging fra sykehuset de 30 første dagene han var utskrevet.

– Som nyoperert er du litt utrygg. Og når du er alene, sånn som jeg er, så er det ikke så mange å spørre om råd. For meg var det helt perfekt, sier Trond Ebbestad.

Han er en av flere deltakere i en pilotstudie Universitetet i Stavanger (UiS) har gjort for å undersøke effekten av digital oppfølging hos to type pasientgrupper: Pasienter operert for tarmkreft og hjertesvikt.

Tall fra kreftregisteret viser at Norge har over 4000 nye tilfeller årlig med tarmkreft. Det er også 20.000 sykehusinnleggelser knyttet til hjertesvikt per år, ifølge Norsk hjertesviktregister.

Forskning viser at mange nyopererte kjenner på en utrygghet etter utskrivelse.

– Poenget var å se om digital oppfølging hjemme har noen betydning for hvordan det går med pasienten etter de har kommet hjem fra sykehuset, sier Hege Wathne, som er doktorgradsstipendiat ved UiS.

Det er forsket på 30 pasienter. Ifølge studien er det mange positive faktorer ved digital selvhjelp.

– Pasientene opplever at det er trygt å bli fulgt opp på denne måten og at det føles tryggere å komme hjem fra sykehuset, sier Wathne.

Forhindre reinnleggelser

Ifølge forskning er det høy fare for reinnleggelse blant begge pasientgruppene som er med i studien. Wathne tror at antall reinnleggelser kan gå ned ved bruk av digital oppfølging.

– Å unngå reinnleggelse vil være ressursbesparende og ikke minst bra for pasientene som kan fanges opp tidligere, sier hun.

I andre enden av brettet sitter Tommy Stråbø Brakstad, som er avdelingssykepleier på gastrokirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Det er her pasientene med tarmkreft opereres.

– Dette er framtiden. Nå gjør vi det på toppen av vår fulle jobb. Men hvis dette blir en del av arbeidshverdagen vår, kan det bli veldig spennende, sier han.

Normalt ser ikke Brakstad noe til pasientene som er utskrevet fra avdelingen hans. Derfor synes han det er spennende å kunne følge dem et stykke lengre på veien.

Han tror også det kan bli ressursbesparende for avdelingen, som i dag bruker en del tid på at pasienter ringer inn til dem.

– Den som svarer i telefonen kan gjerne ikke svare på spørsmålet. Da må de spørre nestemann, eller en lege eller overlege. På den måten kan en slippe å bruke tid på det i en travel hverdag, og heller sette av tid til å følge opp pasientene digitalt, sier han.

Til våren skal UiS i gang med en større studie med flere deltakere som kan bekrefte påstandene ytterligere.

Da skal de se på om denne formen for oppfølging kan forhindre reinnleggelser og om det gir bedre livskvalitet for pasientene.

Krever ikke høy digital kompetanse

Trond Ebbestad forteller at den største frykten hans var om han kunne mestre nettbrettet.

Men tvilen ble fort snudd til lettelse.

– Det er jo så enkelt at det bare er å skru på. Det er ingen som ikke klarer det. Og resten forteller den deg hva du skal gjøre. Det kommer opp av seg selv, sier han.

– Den eldste som var med i studien var over 80 år, skyter Wathne inn.

For Ebbestad har oppfølgingen vært en god opplevelse.

– Det burde vært for alle, sier han.