Kameraer og kunstig intelligens kan redde liv på fødestua

Dersom det går for lang tid fra et barn blir født og til pustehjelpen gis er det fare for at barnet får langvarige skader eller dør.

Bare i Stavanger trenger nesten 300 barn i året pustehjelp etter fødselen.

– Systemet NewbornTime kan hjelpe oss å bli enda bedre på gjenoppliving av nyfødte. Det kan redde liv, sier Siren Rettedal, forsker og overlege ved nyfødtintensiven på Stavanger universitetssjukehus (SUS).

På fem fødestuer på SUS er det nå installert termiske kameraer. På rommet som brukes til gjenopplivning finnes det varmekamera og optisk kamera.

Disse er en del av det nye forskningsprosjektet NewbornTime. Der skal forskerne studere videoopptak fra fødselen og gjenopplivningen etterpå.

Kameraene skal blant annet brukes for å fastslå nøyaktig tidspunkt for fødsel og hvor mange helsearbeidere som var til stede i rommet. I tillegg utvikler forskerne nå et automatisert system. Det skal bruke kunstig intelligens for å gjenkjenne hva som blir gjort under gjenopplivningen.

– Det er kritisk at barnet får rask hjelp dersom det ikke puster. Å få oversikt over hva som skjer de første minuttene etter fødselen er derfor veldig viktig, sier Kjersti Engan, professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), og prosjektleder for NewbornTime.

Lager viktig tidslinje

Dersom barnet ikke puster skal man følge retningslinjer, klippe navlestrengen, overflytte barnet til gjenopplivningsrommet og starte pustehjelp innen 60 sekunder.

Dette har vist seg å være krevende.

Det som blir gjort i gjenopplivningsrommet blir filmet av to kameraer. Det termiske kameraet viser hele rommet. I tillegg filmer et vanlig kamera babyen og hendene til de ansatte.

Kunstig intelligens vil bli brukt for å registrere hvilke tiltak som blir satt i gang, og når og hvor lenge de blir utført. Neste del av studien er å utvikle dette systemet.

– Kameraene er koblet til en datamaskin som skal analysere opptaket, bit for bit. Deretter vil det automatisk bli laget en tidslinje. Den viser når de ulike aktivitetene starter og stopper, sier Øyvind Meinich-Bache, førsteamanuensis II ved UiS og dataforsker for Lærdal Medical.

Han forklarer at det er mange fordeler med å registrere hva som skjer automatisk i stedet for manuelt.

– Med tanke på personvernet er det ingen andre enn datamaskinen som trenger å se videoen. Det er også tidkrevende å se hver video, skrive ned hva som blir gjort og når, for deretter å sammenligne alle episodene. Dette vil datamaskinen gjøre automatisk, sier Meinich-Bache.

– I tillegg vil tidslinjen bli mer objektiv og presis. Tiden blir registrert på sekundet. Det gjør også at den som skal utføre det livreddende arbeidet kan ha fullt fokus på nettopp det, sier Engan.

14 millioner i støtte

Rettedal mener det viktige med studien er at de i ettertid kan gå tilbake og analysere det som skjedde i den aktuelle hendelsen.

– Slik kan vi lære av hva som ble gjort bra, men også identifisere områder der vi må trene mer for å forbedre praksis. Vi kan fokusere simuleringstreningen vår basert på data fra virkelige hendelser, og dermed redusere sjansen for at liknende uheldige episoder skjer igjen, sier hun.

Forskningsprosjektet startet i april, og skal vare i tre og et halvt år. UiS leder prosjektet, i samarbeid med SUS, Lærdal Medical og bitYoga.

Totalt har prosjektet fått 14 millioner kroner i støtte. Hovedandelen skal gå til forskning på og utvikling av teknologi, men noe går også til medisinsk forskning.

– Målet er at systemet skal kunne brukes fast på fødeavdelingen, men også at det skal være adaptivt. Det betyr at systemet som er kunstig intelligent skal kunne lære selv av nye episoder, og slik forbedre seg selv, sier Meinich-Bache.