– Det er utrolig deilig.
Det sier Karina Fløysvik Hæåk. Hun spiller for Bryne Fotballklubb i 2. divisjon.
– Jeg håper dette kan bidra til en endring i holdningene mot oss, sier lagvenninne Iselin Evje Rusdal.
En ny undersøkelse tyder nå på at både de, og andre kvinnelige fotballspillere, blir undervurdert.
Iselin Evje Rusdal og Karina Fløysvik Hæåk er fornøyde med resultatene fra den nye studien.
Foto: Runar Lindseth / NRK P3Foretrekker å se menn spille – helt til kjønn blir usynlig
Det er forskning fra Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Zürich og Universitetet i Utah som viser at seere vurderer menns prestasjoner som bedre ...
... men bare når de vet at de ser på menn.
600 personer var med i forskningsprosjektet. De ble delt i to grupper som fikk se ti utvalgte klipp fra både herre- og kvinnefotball på elitenivå. De vurderte kvaliteten på fotballferdighetene på en skala fra en til fem.
Halvparten av forsøkspersonene så klippene usladdet, og vurderte mennene sin prestasjon bedre. Men for den andre halvdelen, som så klippene sladdet, stilte det seg annerledes.
– Da fant vi ut at de ikke lengre foretrakk menns fotball. Det var helt likt.
Det sier Førsteamanuensis ved UiS, Cornel Nesseler.
Over 600 personer fra hele verden svarte på undersøkelsen til Cornel Nesseler og hans kollegaer.
Foto: Elise Pedersen / NRKHan har en teori om hvorfor resultatene ble slik.
– Vi er sosialisert til å se fotball og idrett fra menn hele tiden, både på TV og i redaksjonelle medier. Vi tenker kanskje at vi kun ser det fordi det er høyere kvalitet. Derfor foretrekker vi kanskje menns fotball, og tenker at kvinnelig fotball ikke er av like høy kvalitet.
Selv innrømmer han at han ikke var overbevist før forskningen.
– Men nå er jeg fullstendig overbevist. Ser du ikke hvem som spiller, er det ikke forskjell på kvalitet. Jeg håper at dette kan hjelpe til fremtidige diskusjoner om likestilling i idretten.
Markedsfører mesterskapet ved å «lure» seerne
I forkant av kvinnenes verdensmesterskap, har også Frankrike gjort et poeng av kvinnenes ferdigheter på banen.
I en reklamevideo for mesterskapet, «lurer» de seerne, som blir presentert med finter, flotte skåringer og smarte spillsituasjoner gjort av profilerte mannlige landslagsspillere.
Det viser seg etter hvert at alt som har blitt vist, er handlinger gjort av det kvinnelige landslaget.
Byrået Marcel har laget en video for det franske telekommunikasjonsselskapet Orange og det franske fotballforbundet. Her har bilder av Sakina Karchaoui blitt manipulert til å se ut som hun er Antoine Griezmann.
Foto: Skjermbilde / Marcel, France FFF, Orange– Jeg er veldig fan av den reklamen, og ser at den har gått viralt på TikTok. Men fortsatt er det mange som skriver at det er kjekkere å se på maling som tørker enn å se kvinnefotball, sier Karina Fløysvik Hæåk.
Se hele videoen her:
Håper på positiv effekt
Fløysvik Hæåk har lest rapporten, og er fornøyd med resultatene.
I april skrev hun en ytring i NRK hvor hun tar et oppgjør med fordommene mot kvinnefotballen.
– Det er veldig fint å ha forskning å slå i bordet med, og det bekrefter det vi føler selv.
Karina Fløysvik Hæåk har fått høre at hun spiller «First Price-fotball».
Foto: Runar Lindseth / NRKNå håper både hun, lagvenninne Evje Rusdal og Nesseler at flere får øynene opp for kvinnefotballen.
– Jeg håper at jeg kan informere de fleste om at vi kanskje er sosialiserte til å tenke at menn er bedre. Jeg håper det hjelper å overbevise de fleste om at vi må tenke oss om i dette området, sier Nesseler ved UiS.
– Tror du det vil skje med det første?
– Jeg er litt pessimistisk. Vi har aldri hatt så høyt nivå på kvinnefotballen som vi har nå, men det har ikke skjedd så mye i de fleste land. Både hva det gjelder oppmerksomhet rundt spillerne, og lønnsforskjellene.
Fløysvik Hæåk setter pris på at det forskes på området.
– Jeg tror absolutt at forskningen kan bidra til å bekjempe fordommene en del har mot kvinnefotballen. Det er viktig at den beviser at toppkvaliteten er like høy.
Likevel tror hun ikke forskningen vil overbevise alle.
– Det vil nok fremdeles være en del som har tunnelsyn, og som har bestemt seg for å holde på sine holdninger, uavhengig av hva forskning viser.