NRK har spurt publikum om hva dere lurer på om valg og politikk. Vi har fått inn flere hundre spørsmål. Her svarer vi på ett av dem:
Ine Idsøe Fjelldal venter sitt andre barn i februar. Barnet får sannsynligvis ikke barnehageplass før i august 2025.
– Det betyr at det er seks måneder der vi ikke får permisjon, og jeg eller samboeren min må ta ut ulønna permisjon fra jobb.
Familier med barn mellom ett og to år som er uten barnehageplass, kan få 100 prosent kontantstøtte. Den tilsvarer 7500 kroner i måneden.
– Det er ikke nok til å supplere lønnen til en av oss. Vi trenger to fulle lønninger for å overleve i hverdagen.
Samboerparet har heller ikke foreldre som er pensjonister.
– Jeg ser heller ikke for meg at de kan ta ut ulønnet permisjon for å hjelpe oss.
Ett hovedopptak
Retten til barnehageplass gjelder barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass.
Idsøe Fjelldal har allerede ett barn, og merker forskjell på barnehageprosessen på de to.
– Vi var heldige å få førstemann i juli og fikk barnehageplass med en gang. Nå er jeg 16 uker på vei med nummer to og begynner å stresse med barnehageplass allerede.
Hun mener det bør finnes alternativer for foreldre i samme situasjon.
– Det kunne blitt innført to eller flere opptak, eller bedre støtteordninger så det faktisk går an å være hjemme.
Kommunens ansvar
Spørsmålet Ine stiller er vanskelig å gi ett svar på.
Det er kommunene som har ansvar for å legge til rette for barnehageplasser. Det er i tillegg allerede noen kommuner som praktiserer løpende opptak, altså at barn kan få barnehageplass fra de fyller ett år, eller flere opptak i året.
Hver enkelt kommune er også i ulike situasjoner. Derfor argumenterer partiene ulikt.
Likevel har et utvalg lokalpolitikere svart på spørsmålet hennes. Du kan lese svarene ved å sveipe her:
Morten Hetland, førstekandidat for MDG i Hjelmeland
Miljøpartiet De Grønne er i utgangspunktet for løpende opptak. Men tilbakemeldinger fra barnehagene viser at vi trolig bør vurdere å gå inn for flere, for eksempel fire, opptak i løpet av året.
MDG mener at slik tilrettelegging er viktig for å gi småbarnsfamilier mulighet til å planlegge livet slik som det passer for dem.
Pål Morten Borgli, førstekandidat for Frp og varaordfører i Sandnes
Fremskrittspartiet mener at det skal være løpende opptak hver dag hele året.
Det er nok barnehageplasser i Norge, og da skal barnehageplasser gis omgående.
Tone Vaule, førstekandidat for Ap i Bjerkreim
Vi har i praksis innført løpende opptak. Vi har et hovedopptak, og så løpende opptak så lenge det er nok personal.
Vi har gjort vedtak om ekstra ressurser til pedagog slik at vi har klart å ha løpende opptak hos oss.
Vi har faktisk gjort det så bra at vår kommunale barnehage har over 50 prosent med pedagogiske ledere, noe som er regjeringens mål framover.
Arbeiderpartiet i Bjerkreim vil videreføre ordningen.
Leiv Arne Marhaug, førstekandidat for Høyre i Karmøy
Vi tenker at det for foreldrene vil være gunstig med kontinuerlig/løpende opptak. Da unngår man å måtte ta ulønnet permisjon eller finne andre ugunstige løsninger.
For barnehagene vil det også kunne være en fordel å slippe å få inn mange småbarn i en samlet flokk. Vi ser også at det kan skape en del problemer for planlegging og organisering dersom det kommer inn småbarn spredt over hele året.
Vi tenker derfor at en ordning med opptak to ganger i året kunne være en god løsning som både ivaretar behovene til foreldrene og barnehagene på en bedre måte enn i dag.
Gard Dyrset, førstekandidat for Rødt i Klepp
Vi er positive til løpende opptak hvis dette er praktisk gjennomførbart.
Av erfaring bruker barnehagene ekstra ressurser i opptaksperiodene, har ferieavvikling utenom opptak og så videre, så vi ser det kan kreve mer ressurser om dette skal kunne gjennomføres smertefritt.
Rødt ønsker å ha ekstra bemanning i barnehagene for å avlaste de ansatte, levere enda bedre tjenester og senke presset ved sykefravær.
Vi tror det skal kunne være gjennomførbart med løpende opptak uten at dette går ut over verken nye eller andre barn.
Dette vil også kunne medføre en mer tilpasset innkjøring for det enkelte barn og gjøre det lettere for foreldre å tilpasse oppstart til deres ønsker og behov.
Hans Jørgen Ognøy, førstekandidat for KrF i Bokn
Løpende opptak i barnehage er noe jeg er veldig positiv til. Livet kan ikke alltid planlegges for et helt år av gangen.
For det første blir ikke alle barn født samtidig, og behovet for barnehage kommer ikke alltid på høsten. I tillegg kan hjemmeværende foreldre bli syke, miste jobben, måtte flytte og foreldre går fra hverandre. I dag er det den enkelte familie som må bære kostnadene når det ikke finnes mulighet for barnehage ved uplanlagte livsendringer.
Samtidig er det en kostnad for kommunen å ha overkapasitet i deler av året, for å kunne tilby hjelp til de det rammer.
Men for å være en attraktiv kommune og tiltrekke oss småbarnsfamilier, mener jeg kommunen burde se på om dette var noe vi kunne få til. Jeg tror kommunen hadde tjent på det.
Eirik Faret Sakariassen, førstekandidat for SV i Stavanger
Han er også leder for Utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger.
SV er positive til løpende opptak og har blant annet satt av 100 plasser til å ha løpende opptak gjennom året i Stavanger.
Dette er viktig for at foreldre skal komme seg raskt ut i jobb.
Olav Lindseth, førstekandidat for Venstre i Suldal
Suldal Venstre er for løpende barnehageopptak i Suldal.
Vi er opptatte av at man har løsninger som gjør det enklere for barnehagefamilier i Suldal. Løpende barnehageopptak styrker fleksibiliteten for barnefamilier, og det er viktig.
Stig Hop, førstekandidat for INP i Tysvær
Tysvær INP ønsker å ha barnehageopptak minst fire ganger i året.
Dagens opptak slår voldsomt uheldig ut for barn som er født sent på året og dette vil igjen gå ut over foreldre som ikke kommer seg i jobb igjen etter endt permisjon.
Det å planlegge graviditet og fødsel for at det skal passe inn i barnehageopptak må det bli slutt på.
Arne Husveg, førstekandidat for Konservativt i Hå
Vi er for løpende opptak. Vi ønsker mest mulig rettferdighet og tilgang til plass når de reelle behovene oppstår.
En rekke stortingspolitikere har også svart på spørsmålet. Du kan lese svarene deres nederst i saken.
Barnehage: – Forstår foreldrene godt
Det er kommunen som har ansvar for opptak i barnehage og gir driftstilskudd til de private barnehagene.
Elen Ousland er styrer i Huskestua barnehage i Stavanger. Selv om den driftes av en eierforening, er barnehagen med i opptakssystemet som kommunen administrerer.
– Det er nokså bestemte og klare rammer rundt opptak, og det går på bemannings- og pedagognorm. Det er ikke bare å åpne for nye barn hele året uten at noen slutter eller at det åpner seg nye plasser.
Hun ser for seg at et løpende opptak året rundt hadde gitt flere utfordringer.
– Det er politikerne som må bestemme om det skal gjøres noe med opptaket, men det er nok utfordrende med tanke på økonomien. Det er også vanskelig å gjennomføre med tanke på tilvenning, plass og personale.
Barnehagen måtte ha holdt av plasser til barn som skal starte i barnehagen, sier hun.
– Tilskuddet fra kommunen får vi for barna som tar plasser i bruk. Ved løpende opptak hadde vi mistet tilskudd de månedene vi holder av plasser.
Hun får et par telefoner i uka fra foreldre som vil ha plass til barna.
– Vi forstår frustrasjonen til foreldre som har termin i for eksempel februar, og det er fortvilende for oss å si nei. Mitt beste råd er å ringe rundt for å høre hvordan barnehagene ligger an.
Private barnehager er organiserte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Rådgiver Lars Kolbeinstveit skriver til NRK at muligheten til å øke den totale kapasiteten i barnehager i stor grad varierer.
– En løsning kan være at kommunene åpner for at de barnehagene som selv ønsker å tilby plass oftere får muligheten. Det vil ikke oppnås ved mer kommunal styring, men gjennom samarbeid med, og bruk av private.
En rekke stortingsrepresentanter har også svart på spørsmålet. Du kan lese deres svar ved å sveipe her:
Marit Knutsdatter Strand (Sp). Stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen
Senterpartiet mener løpende opptak er målet for barnehager i Norge.
Men vi ser at det er få kommuner som lykkes med å praktisere det i dag. Styrket kommuneøkonomi og oppdaterte rammevilkår for barnehagene må bidra til dette.
Permisjonsordningen ligger fast per nå, men vi jobber hardt for å bedre barnehagetilbudet i hele landet.
Silje Hjemdal (Frp). Stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen
Det er uheldig at mange i dag føler at de må planlegge når på året de skal føde barn. Gjennom de siste årene har vi sett en uheldig og eksplosiv økning av mødre som tar ut ulønnet permisjon.
Jeg og Frp har foreslått at man fjerner dagens rigide tredeling av permisjon og gir valgfriheten tilbake til familiene. Det er kvinner som føder barn, ikke staten.
Vi er for løpende barnehageopptak og vi har fremmet forslag om dette.
Abid Raja (V). Stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen
Venstre er for løpende barnehageopptak, og partiet har fremmet forslag i Stortinget om å innføre det nasjonalt ved flere anledninger.
Det er realistisk å få til løpende opptak i flere kommuner om man stemmer på partier som løfter saken. Mange av våre lokalpolitikere over hele landet går til valg på å innføre løpende barnehageopptak i sine kommuner.
Margret Hagerup (H). Stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen
Vi er for et mer fleksibelt opptak fra nasjonalt nivå. Målet er at alle skal på plass fra fylte ett år, eller når permisjonen er ferdig.
Dette er et kommunalt ansvar og det er opp til hver enkelt kommune hvordan en løser dette. Flere kommuner har funnet gode løsninger med flere opptak.
Elise Waagen (Ap). Stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen
Vi har i regjering foreslått å endre kontantstøtten slik at familier som må vente på barnehageplass har rett til støtte i påvente av plass.
En utvidelse av retten til plass vil bidra til at foreldre kan komme raskere tilbake til arbeid og at barn kan begynne tidligere i barnehagen.
Samtidig er det ikke økonomisk handlingsrom for dette nasjonalt. En nasjonalt utvidet rett til plass for alle barn fra måneden de fyller ett år er anslått å koste om lag 6,6 milliarder kroner.
Hege Bae Nyholt (R). Stortingsrepresentant og leder for utdannings- og forskningskomiteen
Ingen mener at det er god politikk at foreldre som både vil og kan jobbe, går hjemme med barn som er klare for å begynne i barnehage.
Samtidig er det langt mellom ord og handling.
Faktisk løpende opptak er ikke noe man bare kan vedta seg fram til. For å kunne tilby det, må det være kapasitet i barnehagene året rundt. Det betyr nok pedagoger, fagarbeidere og assistenter på jobb. Dette er et spørsmål om kommuneøkonomi.
I dag er slitasjen i yrket stor, og sykefraværet høyt. Alt for mange slutter etter få år. Jeg har selv stått i yrket i 14 år og kjent på hvordan det er å være underbemannet og ha konstant dårlig samvittighet ovenfor barna.
Rødt mener økt grunnbemanning er løsningen på floken.
